Vil Saudi Arabia invadere Syria?

0
Fra øvelsen "Northern Thunder"

150.000 soldater fra 20 land, 2540 krigsfly og 20.000 panserkjøretøyer er samlet til en massiv militærøvelse i det nordlige Saudi Arabia i det som blir kalt «Northern Thumder». Hva er det Riyadh pønsker på? Ønsker de virkelig å invadere Syria, slik de har truet med, eller er dette hodekappernes måte å kompensere for problemene sine på?

Fra øvelsen "Northern Thunder"
Fra øvelsen «Northern Thunder»

Øvelse av «de villige»

Saudi Arabia offentliggjorde 15. desember 2015 at landet har tatt ledelsen i en «34-lands allianse mot terror» med hovedkvarter i Riyadh.

Tatt i betraktning at landet er hovedspponsor for internasjonal jihadistisk terror, er jo dette en passende form for nytale. Det viste seg også fort at ikke alle «medlemmer» av alliansen hadde blitt spurt, og langt mindre sagt ja til å være med. Det ikke helt ubetydelige (nr. 2 i antall etter Indonesia) muslimske landet Pakistan sa at de var svært overrasket over å få vite at de var med. Indonesia var heller ikke særlig lykkelig over å stå på lista, så man kan spørre seg om hva som er realitetene i denne «alliansen». (Seinere har Pakistan sagt at de er med allikevel.)

Under «det nordlige tordenværet» har Riyadh i det minste samlet de villlige, nemlig Saudi Arabia, Kuwait, Bahrain, Qatar, de forente arabiske emirater, Oman, Jordan, Pakistan, Djibouti, Mauritania, Senegal, Sudan, Tsjad, Tunisia, Marokko, Komoroene, Mauritius, Malaysia, Egypt og Maldivene.

Innledning til invasjon?

Saudiarabiske kilder sier at øvelsen skal vise at kongedømmet er klart for en bakkeinvasjon i Syria og at den er rettet mot det som kalles «Irans regionale ambisjoner». Både Ankara og Riyadh har truet med å invadere Syria, og Saudi Arabia har sendt kampfly til Tyrkia for eventuelt å støtte en slik invasjon. Men NATO-kilder sier til Financial Times at dette er noe NATO ønsker å forhindre.

Saudi Arabia er verdens største våpenimportør og har kjøpt svært mange avanserte våpen i det siste. Men Saudi Arabia er også midt oppe i en krig mot det fattige nabolandet Jemen, og den krigen går slett ikke bra for kongedømmet, enda så hensynsløst deres avanserte fly bomber gerilja og sivile. Det er tendenser til interne opprør i kongedømmet sjøl, og både IS og al Qaida skal ha opprettet baser i landet. På tross av den gigantiske oljeformuen er landet inne i noe som kan bli ei svær økonomisk krise om noen få år. Med dagens oljepriser går Saudi Arabia med store underskudd og mye av pengene brukes på å forhindre opprør.

Nå er krig et velkjent middel for å kontrollere hjemlig opposisjon og kamuflere egne problemer, så det kan gi Riyadh en ekstra grunn til å innlede et krigseventyr. En annen opplagt årsak er at Saudi Arabias jihadistvenner i Syria nå taper på alle fronter overfor den syrisk-russiske offensiven. Noen måneder til på denne måten, eller kanskje før, så vil hele krigsplanen til Saudi Arabia ligge like mye i ruiner som Aleppo. Og da vil det geopolitiske kartet i Midtøsten se helt annerledes ut. Og turen kan være kommet til de saudiske prinsene sjøl.

Så sjøl om man ikke kan være sikker på at Saudi Arabia vil gjøre alvor av invasjonsplanene, så er det heller ingen grunn til å ta lett på dem. Herskerne i Riyadh er mer desperate enn på svært lenge.

I så fall en helt annen krig

Tyrkia har sine egne grunner til å ville gå til krig i Syria. Også Tyrkia ser sitt langvarige spill for å ødelegge og kontrollere Syria klappe sammen under trykket fra det russiske flyvåpenet. Og ikke bare ønsker sultanen i Ankara å etablere et nytt osmansk rike, men han frykter den kurdiske bevegelsen, både hjemme og i Syria. Nå lukker snart det kurdiske YPG sammen med Syrias arné og russisk flyvåpen Azaz-korridoren, og da er spillet for Tyrkias del langt på vei over. Dette vil ikke Recep Erdoğan godta, sjøl om det eventuelt vil bety en mye større krig.

For det ville det gjøre. Et scenario med saudiarabisk og tyrkisk bakkeinvasjon i Syria ville forvandle krigen i Syria fra en grusom intervensjonskrig vis stedforteredere til en direkte krig mellom Russland og to av USAs viktigste allierte. Dette kan igjen trekke inn USA og NATO – med konsekvenser man helt ikke vil tenke over.

Ikke minst derfor har NATO (les: USA) sendt ut et sterkt signal til Tyrkia vis Luxemburgs utenriksminister Jean Asselborn. Han har sagt at «NATO vil ikke la seg bli trukket inn i en militær konflikt med Russland på grunn av spenningen mellom Tyrkia og Russland.» Og for å gni det inn, tilføyde han at NATO-paktens artikkel 5 bare kan brukes når et medlemsland helt tydelig blir angrepet. En tysk diplomat har sagt på Berlins vegne at Tyskland mener det samme: «Vi vil ikke betale prisen for en krig som blir startet av Tyrkia.» (Er det noen som har hørt noe fra den norske regjeringa om dette?)

Men USA har ikke full kontroll over sine allierte, og i hvert fall ikke Tyrkia og Saudi Arabia. De har vist før at de spiller sitt eget spill også, og de kan ønske å stille USA overfor realiteter på bakken som Washington ikke kan se bort fra. Derfor er falsk flagg-aksjoner, meningsløse krigseventyr og til og med en bakkeinvasjon noe som kan bli satt i verk, simpelthen for å tvinge USA aktivt inn i denne krigen.

 

 

 

 

Forrige artikkelBoston Globe ”Media felinformerar allmänheten om Syrien”
Neste artikkelNorske fjellhaller stappfulle av amerikanske angrepsvåpen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).