USA og EU vil ikke ha valg i Makedonia nå

0

Det lille Balkan-landet Makedonia vakler fra krise til krise. Landet er første land mange flyktninger og migranter kommer til fra Hellas, og det er et problem landet ikke makter å løse. Men som om ikke det skulle være nok har også Makedonia blitt en kasteball i kampen for og mot gassrørledning med russisk gass til Europa. Det fattige Makedonia skulle gjerne ha hatt den inntekten, men USA har gitt ordre om at prosjektet South Stream måtte stoppes for enhver pris. Noe som også skjedde. Og blant de aktive i å hindre prosjektet var ingen ringere enn Victoria Nuland og George Soros.

I mai 2015 var landet utsatt for en terroraksjon, angivelig iverksatt av albanske UCK-terrorister fra Kososvo. De involverte ble stilt for retten 10. februar 2016.

Samtidig har det vært en bølge av demonstrasjoner og mot-demonstrasjoner i hovedstaden Skopje. Det står korrupte politikere på begge sider, og det har opplagt vært utenlandsk påvirkning involvert. Både USA, EU, Tyrkia, Russland og Kina har på hver sine måte strategiske interesser på Balkan, og sjøl om Makedonia er lite, er det Balkans sørlige port. Lenger nord, i Bosnia og Kosovo, finnes det treningsleire for IS, og de gamle konfliktlinjene som stormaktene brukte til å rive Jugoslavia i stykker finnes fortsatt.

For å løse den politiske krisa i landet har parlamentet vedtatt å holde valg. Men nå (februar 2016) har både USA og EU gitt beskjed til Skopje om at «det er for tidlig å holde parlamentsvalg». Det er nemlig slik folkestyret praktiseres i dagens Europa. Stormaktene kan til en viss grad godta at det holdes valg, hvis de kan være sikre på at folket velger noen stormaktene liker.

Eller som Tom Lehrer sang i Send The Marines:

For might makes right,
And till they’ve seen the light,
They’ve got to be protected,
All their rights respected,
Till somebody we like can be elected.

Forrige artikkelIS blir kjeppjaget fra Aleppo-området
Neste artikkelEl Estado islámico (Ei) está siendo barrido de barrio en barrio en Alepo, Siria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).