– Stemninga i USA er pre-revolusjonær

0

Hva skjedde i Iowa og New Hampshire? Jo, det var noen nominasjonsvalg og særlig i New Hampshire ble det et valgskred til kandidater som ikke var støttet av toppene i de to store partiene. Men et par tidligere politikere har gått djupere ned i materien og loddet stemninga i det amerikanske folket. Det er Patrick Caddell fra Demokratene, Bob Perkins fra Republikanerne og analytikeren Scott Miller.

kvinner høygafler franske revolusjon

I et innlegg i Huffington Post skriver de:

«Er det et opprørspurte Louis XVI etter å ha blitt informert om stormen på Bastillen. «Nei, herre,» sukket hans minister, «Jeg frykter det er en revolusjon.«

Vår mangeårige serie av undersøkelser viser klart at et nytt paradigme har oppstått. Det er et skifte i politiske tektoniske plater, den gamle ordenens dødsralling framveksten av ny politisk orden. De gamle reglene som gjenspeilte et duopol som var establishment-orientert og ideologisk knyttet til to-partisystemet utfordres nå av en bevegelse som er anti-establishment, anti den politiske klassen og anti-duopol, men også upolitisk og i stor grad ikke-ideologisk. Dette er ingen liten revolusjonerende kadre; det inkluderer det overveldende flertallet av amerikanske velgere av alle avskygninger. Dette er en av de store og varige omveltningene i vår politiske historie, og som alle omveltninger, har den sine egne unike egenskaper.
Basert på forskning kan vi slå fast at den politiske fremmedgjøringa i det amerikanske folk har vokst til historiske nivåer. I 2013 beskrev Patrick Caddell  offentlig at landet var i en pre-revolusjonær fase. Våre data viser at USA er midt i en politisk revolusjon av historiske proporsjoner. Faktisk kan dette valget markere begynnelsen på slutten av to-parti duopolet i USA. 

Årets undersøkelse viser:

• Amerikanere mener at USA er i tilbakegang (i år, med to tredjedels flertall).

• 56% mener fremtiden i USA vil være verre for de fleste barn enn det var for deres foreldre
• De fleste mener USA har en to-spors økonomi, hvor de fleste amerikanere sliter hver dag, hvor gode jobber er vanskelig å finne, og hvor store korporasjoner får alle fordeler (72% enig).
• Åttien prosent mener muligheten for vanlige mennesker til å styre landet blir svakere for hver dag som går, mens politikere fra begge parter kjemper for å beskytte sin egen makt og privilegier.
• Enda mer (84%) mener politiske ledere er mer interesserte i å beskytte sin makt og privilegier enn å gjøre det som er rett.
• I tillegg er tre fjerdedeler av det amerikanske folk tror at mektige interesser, fra Wall Street til LO til interessegrupper, har brukt kampanje- og lobbypenger til å rigge systemet til fordel for seg selv.
• Familier i middelklassen har ikke oplevd noen forbedring i sin økonomi på flere tiår og den økonomiske veksten er stoppet opp på grunn av korrupsjon og kompiskapitalisme i Washington (72% enig).
• To tredeler av amerikanerne uenig i at den amerikanske regjeringen arbeider for folkets beste interesse.
• 71% mener USAs regjering er ikke bare dysfunksjonell; den kollapser rett foran øynene våre.
• Og 7 av 10 amerikanere mener at regjeringen i Washington ikke styrer med samtykke fra folket. Graden av fremmedgjøring i USA er enestående – i størrelse og omfang.
• De Demokratiske og Republikanske partiene er grunnleggende ubrukelig til å endre denne situasjonen. Amerikanerne overveldende enig (78% -15%) at begge de politiske partiene står i så stor takknemlighetsgjeld til spesielle interesser at de er ute av stand til å skape en meningsfull forandring.
• Folk mener at den virkelige kampen i USA ikke står mellom demokrater og republikanere, men mellom mainstream-Amerika og de herskende politiske elitene av sittende politikere, lobbyister, big business, store fagforeninger, store banker, store særinteresser og de store mediene.
• Vår frie presse er ikke til noen hjelp. Faktisk, mener et stort flertall (74%) at pressa er partisk og gir en skjev dekning av sakene, og at derfor er media en del av problemet.
På overflaten ha de 0,01% fullstendig kontroll. Men akkurat som Frankrike før revolusjonen er USA et oligarki (et «korrupt oligarki,» som Jimmy Carter sa) – og under overflaten er misnøyen tydeligvis større enn noen gang i moderne tid. 

«Til mine styrtrike medborgere: Opprør kommer»

Det er milliardæren og Amazon-investor Nick Hanauer som skriver dette i et åpent brev til sine milliardærkolleger.

Jeg er blitt belønnet uanstendig godt for min suksess, med et liv som resten av de 99,99 prosent amerikanerne ikke en gang kan forestille seg. Flere hus, mitt eget fly, osv., osv. Du vet hva jeg prater om.

Det er Aftenposten som gjengir utdrag av brevet. Hele brevet finnes her.

«Når jeg ser inn i framtida ser jeg høygafler.»

Jeg har en beskjed til mine styrtrike medborgere; for alle oss som bor i våre beskyttede bobleverdener: Våkn opp. Det vil ikke vare! … Hvis vi ikke gjør noe for å rette opp de skjærende ulikhetene i denne økonomien, så kommer høygaflene etter oss. Ikke noe samfunn kan tåle en slik økende ulikhet som vi har.

Hanauer peker også på en annen ting som vil være godt kjent for denne bloggens lesere:

Gjennom de siste 30 åra har inntektene til toppsjefene økt 127 ganger fortere enn arbeidernes. Siden 1950 har toppsjefenes lønn i forhold til arbeidere økt med 1000 prosent – og det er ikke en trykkfeil. Toppsjefer pleide å tjene 30 ganger medianinntekten, nå raker de til seg 500 ganger.

Og som jeg har pekt på før: de styrtrike gutta er redde for hva folket vil gjøre når svindelen og den sinnssvake rikdommen går opp for de.

Forrige artikkelNATO vedtok kraftig opprustning i Europa
Neste artikkelGente aburrida de la corrupción de políticos y megaricos en EE.UU.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).