Spørsmål til Norsk Folkehjelp

0
Hjelpesendinger fra Norsk Folkehjelp til Syria blir bare sendt til områder som kontrolleres av terroristene.

Norsk Folkehjelp ble startet i 1939 etter initiativ fra Karl Evang og var en forlengelse av Spaniakomiteen som arbeidet for at den lovlig valgte regjeringen i Spania skulle kunne kjempe mot Francos fascister. Organisasjonen er støttet av den norske fagbevegelsen og har spilt en viktig rolle i forbindelse med for eksempel minerydding i Vietnam. Men oganisasjonens virksomhet i Sør-Sudan og Syria gir grunn til å reise en del kritiske spørsmål. Jeg har skrevet om dette før, men før jeg går videre har jeg bedt ledelsen i Norsk Folkehjelp om å svare på noen få spørsmål. Til nå har jeg ikke fått noe svar, men kanskje svaret kommer fortere hvis jeg også stiller spørsmålene offentlig?

Hjelpesendinger fra Norsk Folkehjelp til Syria
Hjelpesendinger fra Norsk Folkehjelp til Syria

Stor aktør

Ifølge regnskapene til Norsk folkehjelp omsatte organisasjonen for 803 millioner i 2014. Det er nesten nok til å havne blant Norges 500 største bedrifter, så det er en meget stor sum. 378 millioner av dette kom fra norske offentlige givere, så det dreier seg altså om bruk av skattepenger. Det er en god grunn til at det burde være fullstendig transparens om hvordan pengene forvaltes.

En annen sak som går fram av regnskapet er at NF får betydelige midler fra en del stormakter. Jeg har særlig notert meg USAID 27,2 mill., US State Department 47,3 mill., EU 16,8 mill. og England 20,4 mill. eller totalt 111,7 millioner. Dette er en god del mer enn det som kommer inn i kontingenter, gaver fra personlige givere og norske organisasjoner tilsammen. (Se note 2 til regnskapet her.)

For norske fagorganiserte er det naturligvis ingen uvesentlig sak at USA er en større støttespiller for NF enn det fagbevegelsen er, eller at stormaktenes bidrag utgjør en så stor del av organisasjonens samlede inntekter.

Spørsmål til Norsk Folkehjelp

31. januar sendte jeg derfor følgende brev til administrasjonen i Norsk Folkehjelp:

Hei

Jeg planlegger å skrive en artikkel om finansieringa av Norsk Folkehjelp, men jeg har et par spørsmål til dere som jeg gjerne vil ha svar på før jeg skriver.

Jeg ser av deres årsrapport at de største utenlandske donorene til Norsk folkehjelp i 2014 var USAID (27,2 mill.), US State Department (47,3 mill.) Storbritannia (20,4 mill.) og EU (16,8 mill.)
Mine spørsmål til dere er:

– Har dere ingen motforestillinger mot å ta imot støtte fra stormakter som er aktive deltakere i angrepskriger?
– Mener dere at dette er i samsvar med Norsk Folkehjelps og fagbevegelsens idealer?
– Hva er betingelsene for å motta disse pengene? og
– Hva er pengene brukt til?

vennlig hilsen
Pål Steigan

Jeg regner med at jeg får svar på disse spørsmålene, siden de er vel så interessante for allmennheten, for fagbevegelsen og for private givere som for meg.

Noen spørsmål til

NF er en stor aktør i Syria. Daværende utenriksminister Espen Barth Eide gjorde det klart at Norges bidrag «til sivilsamfunnet i Syria» ble «kanalisert gjennom Norsk Folkehjelp».

I min forrige diskusjon med NF ved kommunikasjonsrådgiver Julie Strand Offerdal, klarte jeg ikke å få svar på hvem NF samarbeider med i Syria og hvordan denne hjelpen kommer inn i landet.

Siden NF ikke samarbeider med den syriske regjeringa, men tvert om støtter Nasjonalkoalisjonen og dens ønske om regimeskifte i landet, er det høyst relevant å få vite hvilke samarbeidspartnere NF faktisk har. Hvem har den militære kontrollen i de områdene NF arbeider og hvem har kontroll over transporten inn i landet?

 

 

Forrige artikkelFrankrike og Tyskland fortsetter krigen mot kontanter
Neste artikkelQué hacer? Ir a la guerra con Rusia?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).