Hva er det Norge støtter i Syria?

0
Fra Supporting Syria & The Region Conference

Statsminister Erna Solberg har sagt at Norge vil gi 10 milliarder i bistand til Syria og nabolanda over en periode på fire år. I ei melding på regjeringas nettsider heter det:

– Krisen i Syria har ufattelige konsekvenser for millioner av mennesker i Syria og nabolandene. Det er med direkte hjelp inn i Syria og regionen vi hjelper best. Norge øker derfor nå bistanden til 2,4 milliarder kroner for i år. Vi ønsker å opprettholde et høyt nivå og gi rundt ti milliarder kroner til sammen i bistand i Syria og regionen over fire år, sier statsminister Erna Solberg.

Norge deltok på et møte i London sammen med Storbritannia, Tyskland, Kuwait og FN, og der ble partene enige om et omfattende bistandsprogram til Syria.

Fra Supporting Syria & The Region Conference
Fra Supporting Syria & The Region Conference

Når det gjelder sjølve Syria, er hovedvekta lagt på det deltakerne kaller «civilian stabilisation activities»,  og hva er det? Jo, ifølge deres eget dokument dreier det seg om:

The overall objective of civilian stabilisation activities is to support and sustain political processes of conflict resolution. They prepare the ground for, protect, and promote legitimate political authority through reducing violence, and re-establishing basic security, improving basic services, promoting reconciliation, and laying the foundations for longer-term recovery.

Men Storbritannia, Tyskland, Kuwait og Norge ønsker jo å styrte den legitime regjeringa i Syria og innsette et nytt, provestlig regime. Hvordan kan de da snakke om å «fremme legitim politisk myndighet»?

Dokumentet sier ingenting om hvem de/vi skal støtte i Syria, hvem som skal bli begunstiget med våre milliarder.

Mine spørsmål til Erna Solberg

31. januar 2016 sendte jeg et brev til utenriksdepartementet. Det lød slik:

Spørsmål om norsk støtte til Syria

Utenriksdepartementet skriver på sine nettsider 18.3 .2015:

Norge ga i fjor 600 millioner kroner i humanitær- og utviklingsstøtte til Syria og naboland og øker nå dette med 150 millioner kroner. Med  dette bidraget vil Norge ha bidratt med totalt 2,65 milliarder kroner til Syria og nabolandene siden borgerkrigen startet våren 2011.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/syria_stoette/id2401366/

Jeg har følgende spørsmål:
– Hvem er disse pengene bevilget til?
– Hvem har de konkret kommet fram til i Syria?
– Hvordan er de brukt?
– Hva er det totale beløpet per i dag?

vennlig hilsen
Pål Steigan

Utenriksdepartementet har ikke svart på mine spørsmål. Disse spørsmålene er blitt enda viktigere nå som statsministeren har sagt at bevilgningene skal økes drastisk. Jeg har spurt Riksrevisjonen om de kan hjelpe meg med å finne ut at dette, men de svarte ganske raskt at rett adressat i denne omgangen er utenriksdepartementet. Og derfor har jeg da også henvendt meg dit. Men de har altså ikke svart.

Dette handler om milliarder av norske skattekroner. Regjeringens egne nettsider er totalt ugjennomsiktige når det gjelder hvordan pengene brukes. Jeg mener derfor det må være et krav, ikke bare fra meg, men fra enhver oppegående journalist og enhver norsk borger, at regjeringa gir konkrete og etterprøvbare svar på disse spørsmålene.

Det som er mest trolig er at disse midlene delvis skal brukes til å bygge opp en alternativ statsmakt i Syria med sikte på å skifte ut regjeringa i Damaskus. I så fall må man spørre hvilket mandat disse landa har til å gjøre det, hvis det er det de gjør. Og man må uansett få klarhet i hvem som skal få støtte, hva støtten skal bestå i og hvordan den skal formidles.

 

Forrige artikkelCollateral Murder
Neste artikkelPengefondet IMF truer med å bryte med Ukraina på grunn av korrupsjon
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).