Frankrike og Tyskland fortsetter krigen mot kontanter

0

Innskrenking av kontantbruken er en høyt prioritert sak for Tyskland og Frankrike. Offisielt dreier det seg om kamp mot terror og svart økonomi. Men i virkeligheten dreier det seg om muligheten til å innføre strafferenter på sparepengene, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten.

Min kommentar: At det skulle dreie seg om kampen mot svarte penger og hvitvasking er til å trekke på smilebåndet av. Den virkelig store svarte økonomien i verden drives av storbankene og de multinasjonale korporasjonene. (Jeg har skrevet om bankenes kamp mot kontantene før.)

I 2013 avslørte en anonym kilde et gigantisk internasjonalt nettverk av skatteunndragelser. Det er International Consortium for Investigative Journalism (ICIJ) i Washington som har jobbet med disse dataene. Det dreier seg om økonomiske forbrytelser i mega-format. Vi snakker om formuer på rundt 32.000 milliarder dollar.

358 av USAs 500 største selskaper har saltet ned kjempeformuer i skatteparadiser. De som topper lista er Apple, GE og Microsoft.

Å påstå at man kommer denne svarte økonomien til livs ved å avskaffe kontanter, er ikke morsomt en gang. Med et kontantfritt samfunn, vil jo absolutt all makt over forbrukernes penger være i bankenes hender. I USA er det sånn at Bank of America, Citigroup, JPMorgan Chase, Wells Fargo, Morgan Stanley og Goldman Sachs, altså de virkelige storbankene, bruker 395 kjente skatteparadiser for å unndra seg skatt. 

Men Tyskland og Frankrike gir seg ikke. I første omgang skal kontantbruken begrenses. I neste omgang skal den forbys. Både Frankrikes finansminister Michel Sapin og sjefen i Bundesbank, Jens Weidmann, er klare på hvor de vil.

Men den tidligere sjefen for forfatningsdomstolen i Tyskland, Hans-Jürgen Papier, mener at et forbud mot kontanter, eller en øvre kontantgrense, er i strid med grunnloven.

I Tyskland har det oppstått en bevegelse mot kontantforbud. Den opererer med ei underskriftsliste der et hovedargument er at et kontantforbud vil bety en vesentlig innskrenking av friheten.

Forrige artikkelBernie Sanders banket Hillary Clinton i New Hampshire
Neste artikkelSpørsmål til Norsk Folkehjelp
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).