Bankkrise og stagnasjon, røde tall på alle fronter

0

Året 2016 har startet med negative tall på nesten alle økonomiske fronter. Børsene har stupt, og ikke bare siden nyttår. Ser vi på kursutviklinga siden midtsommer 2015 har det vært en nedgang over det hele. Amerikanske børser som Nasdaq og S&P500 har falt med over 15%. 11. februar 2016 ble enda en dag for store fall på amerikanske børser. Nasdaq har ikke vært så svak siden finanskrisa. Den japanske Nikkei-børsen har falt med 25%. Tyske DAX har falt med 27%. Alt dette ifølge kursoversiktene i Wall Street Journal. Britiske FTSE tapte «verdier» for 80 milliarder pund på ei uke fram til 11.02.2016. Det snakkes om panikk blant spekulantene.

I Europa vakler mange banker på kanten av stupet. Sjøl giganten Deutsche Bank er ille ute å kjøre. For 2015 rapporterte banken et tap på 7 milliarder euro. Aksjekursen har falt med 60% (!) siden april 2015.

Deutsche Bank er ikke bare Tysklands viktigste finansinstitusjon, den er Europas viktigste. Går Deutsche Bank over ende, så tar den med seg euroen i fallet. I Italia vakler bankene fra den ene nesten-katastrofen til den neste. To av krisebankene er Banco Popolare og Banca Popolare di Milano. De blir nå sannsynligvis slått sammen i et forsøk på å la to vaklende korthus støtte hverandre.

Den fusjonerte banken blir Italias tredje største etter UniCredit og Intesa Sanpaolo, to banker som også er ille ute. (Og til trofaste lesere, hvem tror dere er største eier i de to bankene? Jo, ingen ringere enn vår gamle kjenning BlackRock.)

Sentralbankene har forsøk å sparke i gang økonomien ved å kjøre nullrente, eller til og med negativ rente. Lengst har svenske Riksbanken gått med en rente på –0,5%.

Dette henger sammen med bankenes krig mot kontanter. For å unngå at folk tar ut sparepengene og putter dem i madrassen framfor å la dem krympe i banken, ønsker bankene å forby kontanter, slik at de har full kontroll over kundenes penger og kan forsyne seg av dem etter eget forgodtbefinnende.

Hvis alt dette virker som en sunn verdensøkonomi i jevn framgang, så må man i hvert fall ha ekstremt lave forventninger.

 

Forrige artikkelGår det mot våpenhvile i Syria? Eller?
Neste artikkelCrisis bancaria mundial y estancamiento, números rojos en todos los frentes
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).