En beleilig terroraksjon i Ankara?

0

En bilbombe mot en militærbuss i Ankara 17. februar 2016 drepte minst 28 mennesker og såret over 60. Tyrkiske myndigheter la umiddelbart skylden på de kurdiske organisasjonene YPG og PKK. Men er det nå så sikkert at det var dem? Kurderne har ingenting å vinne på denne aksjonen. Det har derimot Tyrkia. Tyrkias jihadistvenner i Syria taper terreng for hver dag som går, og sultan Recep Erdoğan trenger et påskudd for å sende regulære tyrkiske styrker inn i krigen. Han trenger også noe som kan tvinge USA til å støtte eller godta en slik intervensjon. USA støtter YPG i Syria, mens Tyrkia ser på dem som terrorister.

Terroristene taper i Syria

Støttet av russisk flyvåpen har den syriske armeen knust en rekke terroristbaser i Nord-Syria. I og rundt byene Aleppo, Latakia og Homs taper terroristene terreng. Dette gjør at snart vil den syriske armeen være i stand til å stenge den strategiske grensepassasjen fra Tyrkia, Azaz-korridoren, som NATO-landet har brukt til å forsyne Den islamske staten og andre terrorgrupper i Syria. Samtidig rykker det kurdiske YPG fram mot Azaz, åpenbart med USAs velvilje.

Tyrkia er blitt kritisert av USA, Frankrike og EU for å ha angrepet YPG-stillinger i Syria. Tyrkias allierte krever at landet innstiller disse angrepene, skriver BBC.

Men Tyrkias statsminister Ahmet Davutoğlu sier at «Vi vil ikke tillate at Azaz faller». Can Acun, en forsker fra den regjeringsvennlige tenketanken SETA sier til BBC at Azaz og området omkring er svært viktig for Tyrkias sikkerhet og framtida for krigen i Syria. «Dette området er den landkorridoren som både den humanitære hjelpen passerer og som opprørerne trenger å holde. Derfor er Azaz av strategisk betydning.»

Men det er nettopp denne korridoren den syriske armeen og YPG nå er i ferd med å lukke til Ankaras store fortvilelse.

syria tyrkia azaz kart
Pila på venstre side av kartet viser hvor den lille, men strategisk viktige byen Azaz ligger.

Falsk flagg?

Både YPG og PKK avviser at de har hatt noe med terroraksjonen å gjøre. Tyrkiske medier arbeider under ekstremt vanskelige forhold, i og med at både redaktører og journalister kan risikere opp til livsvarig fengsel for å avsløre regjeringas og sikkerhetstjenesten MITs illegale handlinger.

Men likevel skinner det gjennom i for eksempel Today’s Zaman at nettavisa ikke tror på regjeringas påstander om skyldsforholdet. Avisa nevner både IS og al-Nusra som mer sannsynlige skyldige for bpmben i Ankara. Og den siterer folk som retter mistanken mot MIT og dens mektige sjef Hakan Fidan.

Sikkert er det i alle fall at MIT er fullt ut i stand til å gjennomføre en falsk flagg-aksjon eller å hjelpe terroristgrupper med å gjennomføre dem.

Sjølmordsaksjonen i den tyrkiske grensebyen Suruç 20. juli 2015 drepte 32 unge mennesker fra det sosialistiske ungdomsforbundet. Tyrkiske myndigheter hevder at det var Den islamske staten i Syria som sto bak. En Ankara-innsider som kaller seg Fuat Avni hevde Today’s Zaman at aksjonen ble gjennomført på ordre fra presidenten. Avni hevdet at ordren om å gjennomføre terroraksjonen i Suruç kom fra sjefen for den tyrkiske etterretningstjenesten MIT, Hakan Fidan, som en del av Erdoğans plan.

ISIL-celler under kontroll av Fidans tvilsomme team ble satt i aksjon i Suruç.

Det kan ikke utelukkes at det er noe slikt som har skjedd i Ankara.

tyrkia tanks

Tyrkias farlige spill

Som det nå er påvist gang på gang, har Tyrkia og Recep Erdoğan vært hovedstøttespillere for terroristene i Syria. Det er gjennom Tyrkia at Den islamske staten /Da’esh har fått sine forsyninger av mat, våpen og rekrutter. Og det er gjennom Tyrkia IS har eksportert sin stjålne olje for å selge den og gjøre store fortjenester – i full forståelse med Tyrkias regjering og familien Erdoğan. Og det er over denne grensa IS har sendt sine sårede soldater til sjukehus og helsestasjoner.

Recep Erdoğan har også vist at han er villig til og i stand til å bruke flyktninger som våpen mot EU for å oppnå det han ønsker. Når han nå er trengt opp i et hjørne på grunn av terroristenes nederlag i Syria, blir han ikke mindre krigersk, men mer.

Når Tyrkia bomber syriske og kurdiske styrker i Syria, så er det en hårsbredd fra å utløse en krig mellom Russland og NATO-landet Tyrkia. Og dette vet naturligvis Erdoğan meget vel – og han spiller på det.

Ifølge flere kilder har Tyrkia sendt 500 soldater fra Free Syrian Army inn i Azaz for å kjempe mot kurderne derfra. Tyrkia har også sjøl truet med bakkeinvasjon. Russlands svar på det er at et slikt angrep vil risiskere å bli møtt av russiske bombefly.

I og med at nå både Russland og USA støtter YPG, er de en slags «indirekte allierte». Dette er livsfarlig for Erdoğan og hans strategi, derfor ønsker han å skape situasjoner som vil tvinge USA til å støtte Tyrkia mot Russland. Og da er en terroraksjon som YPG får skylda for og en påfølgende tyrkisk «straffeaksjon» mot YPG i Syria en mulig vei å gå.

 

Forrige artikkelIS har stora ekonomiska problem
Neste artikkelDNB sender kundeinformasjon til Facebook
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).