Underkastelse i Roma – dekket til nakne statuer for Rouhani

0

Polemikken går høy i Italia etter at det ble kjent at myndighetene hadde dekket til en del nakne marmorstatuer, blant annet i Museo Capitolino, for ikke å fornærme Irans president Hassan Rouhani under hans besøk 27.01.2016. Ordren om å tildekke statuene må ha kommet fra høyeste hold, men i Palazzo Chigi, den italienske regjeringsbygningen, er det ingen som vil ta på seg ansvaret. Der har man nå «satt i gang undersøkelser» for å finne tildekkeren.

Italiensk presse skammer seg tydeligvis over hendelsen og forteller om hvordan Italia blir latterliggjort i utlandet. Høyrepartiene, som utgjør opposisjonen til Matteo Renzis «sentrum-venstre» regjering, koser seg over hendelsen og håner regjeringa.

Det er tydeligvis noen på høyeste hold i Roma som mener at Italia har grunn til å skamme seg over kulturarven sin overfor en iransk geistlig, og som har lest Michel Houellebecqs roman Underkastelse ikke som en satire, men som en bruksanvisning.

De burde ha tatt det helt med ro. Jeg tror ikke iranske geistlige er så opptatt av nakenhet. Jeg besøkte en gang basaren i Esfahan og møtte en kunstner som lagde nydelige miniatyrmalerier der de kvinnelige skjønnhetene helt tydelig hadde nakne bryster. Jeg spurte ham om han ikke var redd for reaksjonene fra presteskapet, men han sa: «Prestene er ikke opptatte av nakenhet, de tenker bare på penger og makt.» Jeg tror det var en brukbar analyse, og Renzi & co burde ha lyttet til den. (Og hvis han likevel skulle være så opptatt av nakenhet at han ikke tåler å se en marmorversjon, så er det sannelig på tide.)

Det strategisk viktige med besøket, kokte helt bort i kålen på grunn av tåpeligheter. Det iranske PressTV, som er opptatt av hva som skjer med penger og makt, forteller at Renzi og Rouhani undertegnet kontrakter verdt 17 milliarder dollar. Dette er den egentlige nyheten.

 

Forrige artikkelDödsskjutningarna på Maidan – vetenskaplig rapport: USA-stödd ”false flag”
Neste artikkelApartheid light
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).