Nye kamper i Libya, den såkalte fredsprosessen ligger i ruiner

0

En bilbombe mot en politistasjon i den libyske byen Zliten har drept minst 60 mennesker, melder CBC.

Foreløpig har ingen tatt ansvaret for bomben, men det er kjent at Den islamske staten/Da’esh har prøvd å skaffe seg et fotfeste i byen i et framstøt vestover etter at terrororganisasjonen sikret seg kontrollen over havnebyen Sirte.

Samtidig meldes det at IS angriper to oljeterminaler ved Middelhavet, i Sidra og Ras Lanuf i det østlige Libya (se kart). FN har forsøkt å stable på beina en nasjonal samlingsregjering, men kampene legger fredsprosessen i ruiner, sier observatører.

Libya har Afrikas største oljereserver og produserte før NATOs angrep i 2011 1,6 millioner fat olje om dagen. I 2015 var den daglige produksjonen nede i 370.000 fat om dagen, noe som gjør Libya til OPECs minste produsent.

Det kaoset som rår i Libya i dag er et direkte resultat av at NATO med Norge i spissen ødela landet under bombekampenajen i 2011 og brakte de jihadistiske militsene til makta. Norske politikere, og særlig den rødgrønne regjeringa og Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre som personer, har et meget stort ansvar for den situasjonen landet er i.

Den islamske staten er på defensiven i Syria, til tross for vedvarende støtte fra USA, Tyrkia og oljediktaturene, og mye tyder på at organisasjonen har evakuert en del av lederne sine til Libya for å fortsette kampene derfra. Det skal visstnok også gjelde den sjøloppnevnte kalifen, Abu Bakr al-Baghdadi, ifølge Fars News. Hvis det er tilfelle, må han ha fått hjelp fra utenlandske makter, i det minste fra Tyrkia.

Med betydelige baser i Libya ligger veien åpen for flere terrorangrep mot Europa. Så Norges og NATOs krig i 2011 er «en gave som fortsetter å gi».

 

Forrige artikkelVerdens børser går i blodrødt
Neste artikkel– Et flertall av britene vil stemme for å forlate EU
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).