Norsk Folkehjelp med påstander om manipulasjon

0
Nordmenn må innse at uansett hvor ille den tyske okkupasjonen av Norge var, så er de lidelsene Syria har opplevd under vår krig mot dem uendelig mye verre.

Jeg har i en artikkel gått Norsk Folkehjelps arbeid i Syria etter i sømmene. I dette arbeidet har jeg i stor grad basert meg på hva Norsk Folkehjelp sjøl sier, til dels på sine egne nettsider, og til dels i epost til meg. Det bildet som tegner seg er av en organisasjon som støtter Vestens og Norges strategi om regimeskifte i Syria, som nærmest opptrer som en forlenget arm av norsk UD og som ikke vil støtte kravet om at sanksjonene mot Syria skal oppheves. Jeg har samtidig ikke unnlatt å gi NF kredit for annet arbeid de gjør. Men artikkelen har tydeligvis falt Norsk Folkehjelp tungt for brystet.

Norsk Folkehjelp har i et svar til en leser skrevet at:

Pål Steigan har stilt oss en rekke spørsmål i forbindelse med vårt Syria-arbeid som vi har gitt utfyllende svar på. Disse svarene blir i artikkelen manipulert til å passe det budskapet Steigan ønsker seg. Blant annet skriver han at vi frakter hjelp til områder kontrollert av ISIL, selv om vi ettertrykkelig har sagt at det gjør vi ikke.

Som leserne vil se i min artikkel skriver jeg: «Når NF sier at de ikke samarbeider med ISIL, får man tro dem på det, inntil eventuelt det motsatte er bevist.»

Det jeg derimot reiser spørsmål om er hvordan de stiller seg til al Nusra, Jaish al-Fath eller andre tilsvarende grupper, fordi NF er så hemmelighetsfulle når det gjelder å fortelle om sine partnere.

For at det ikke skal være noen tvil om at jeg siterer korrekt, gjengir jeg nedenfor hele teksten i svaret fra Julie Strand Offerdal:


 

Fra: Julie Offerdal <JulieO@npaid.org>
Emne: RE: Norsk folkehjelp og Syria
Dato: 21. januar 2016 kl. 17.34.06 CET
Til: «palsteigan@xxx» <palsteigan@xxx.no>
Kopi: Håkon Ødegaard <xxx@xxx>

Hei Pål,
Her kommer svar fra spørsmålene dine om vårt arbeid i Syria.

1. Støtte til regimeskifte?
Den syriske nasjonalkoalisjonen ble i 2012 internasjonalt anerkjent som èn legitim representant for syrisk befolkning. Den er en av flere opposisjonsgrupperinger. Norsk Folkehjelp har hatt et prosjekt der vi har bidratt til å styrke de lokale rådene og komiteene på bakken i Syria og deres evne til å ta ansvar for og lytte til befolkningen i områdene de har ansvar for. I den forbindelse har vi har en samarbeidsavtale (MOU) med SNCORF. Dette prosjektet ble avsluttet i fjor.

Opprøret i Syria startet som et folkelig opprør der kravet var demokrati og medbestemmelse. Det utviklet seg til en blodig borgerkrig. Regimets brutale respons på det sivile opprøret ledet landet inn i den katastrofale situasjonen de nå befinner seg i. Flere av opprørsgruppene og ikke minst ISIL er både udemokratiske og voldelige, men det finnes også moderate grupperinger.

Folk på bakken må ha tilgang til informasjon og kanaler for å kunne bidra inn i de prossessene som på sikt kan lede til fredsslutning og en ny situasjon i Syria. De må også kunne ansvarliggjøre dem som hevder de representerer dem, enten det er politisk opposisjon, væpnede grupper eller politiske myndigheter. Det er denne typen medvirkning vi har lagt til rette til gjennom vårt arbeid med den moderate opposisjonen, og det står ikke i motstrid til å være en humanitær aktør. Det er folket i Syria som til syvende og sist må bestemme om de ønsker et regimeskifte.

2. Hvem samarbeider NF med i Syria?

FNs resolusjon 2165 fra 2014 autoriserer grensekryssende bistand. Resolusjonen er en følge av at Syria ikke oppfylte vilkårene som ble stilt i FN-resolusjon  2139 som pålegger alle parter å legge til rette for humanitær bistand. Grensekryssende bistand er dermed internasjonalt legitimert. Norsk Folkehjelp samarbeider med palestinske og syriske humanitære organisasjoner. Hjelpen går inn i Aleppo og Hasaka-provinsen, samt i Damaskus-området. Monitoreringsmekanismer på bakken sikrer at vi vet at hjelpen kommer fram. Norsk Folkehjelp støtter ikke arbeid i ISIL-kontrollert område fordi det der vil være umulig å følge med at hjelpen når sluttmottaker.

Størstedelen av internasjonal humanitære bistand sendes inn i Syria over Damaskus. FN og Røde Kors-føderasjonen er kanal for det meste av denne bistanden. De største humanitære behovene er imidlertid i opprørskontrollert område samt i en del lommer i regjeringskontrollert område. Å nå disse områdene er utfordrende både fra regjeringskontrollert område og gjennom grensekryssende bistand. De humanitære aktørene utfyller hverandre i dette arbeidet, og Norsk Folkehjelp konsentrerer seg om å nå fram til sårbare familier i opprørskontrollert område.

Norsk Folkehjelp er ikke en samarbeidspartner med den syriske regjeringen, men vi har samarbeidspartnere som arbeider humanitært i regjeringskontrollert område.

3. Holdning til sanksjonene.
Norsk Folkehjelp anser ikke at det er internasjonale sanksjoner som er hovedproblemet for sivilbefolkningen i Syria. Vi prioriterer krav om humanitær tilgang, stans i bruk av ulovlige våpen og støtte til Syrias sivilsamfunn og moderate opposisjon.

Vennlig hilsen

Julie Strand Offerdal
Kommunikasjonsrådgiver

Mobil: 942 37 669

www.folkehjelp.no
facebook.com/folkehjelp
twitter.com/norskfolkehjelp


 

Som enhver leser vil se, er de sitatene jeg bruker ordrette, umanipulerte sitater fra eposten. Og jeg har ikke gjort det Strand Offerdal påstår at jeg har gjort, men tvert om godtatt hennes ord om at NF ikke samarbeider med IS.

Enhver får gjøre seg opp sin mening om hvorfor NF velger å argumentere på denne måten.

Forrige artikkel«Italia har dummet seg ut for en hel verden»
Neste artikkelNyliberalismen: Så funkar den
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).