De sørgelige lærdommene fra Köln

0
Foran Kölnerdomen nyttårsaften

Nyttårsaften ble hundrevis av kvinner utsatt for seksuelle overgrep, tjuverier og trakassering i Köln. Til politiet er det kommet inn over 500 anmeldelser, og de fleste mot nyankomne asylsøkere og flyktninger. De første rapportene tydet på at det dreide seg om arabiske og nordafrikanske menn. Dette er en meget alvorlig sak i seg sjøl, men den ble langt verre fordi det ble gjort forsøk, både fra politikerne, politiet og mediene på å dysse det hele ned. Dette skjedde fordi man var redd for at fakta om overgrepene nyttårsaften kunne tjene rasistene. Så viser det seg at det som mer enn noe annet har tjent rasistene nettopp er fortielsen.

Foran Kölnerdomen nyttårsaften
Foran Kölnerdomen nyttårsaften

Overgrep og fortielse

Det er ikke bare i Köln det har skjedd slike overgrep. Det samme har skjedd i Hamburg, Stuttgart og mange andre tyske byer. I Sverige har det kommet opp at politiet bevisst har holdt hemmelig at det foregikk seksuell trakassering på festivalen «We are Sthlm» i flere år.

–  Det här är en öm punkt, vi vågar ibland inte säga som det är för att vi tror att det spelar Sverigedemokraterna i händerna. Vi får ta på oss det här inom polisen, säger polischefen Peter Ågren till DN.

Jeg har ikke tenkt å gå inn på disse episodene, verken i Tyskland, Sverige eller noe annet sted. Dette bør avklares politimessig. Ingen er skyldige før det foreligger bevis. Men ofrene bør også være sikre på at deres sikkerhet blir tatt vare på. Disse overgrepene, så alvorlige som de enn er, kunne ha vært behandlet saklig og nøkternt fra første øyeblikk. Det ble de ikke, og det gjør situasjonen langt verre.

For det jeg derimot vil kommentere er denne påståtte «anti-rasismen» som består i å benekte fakta. Det politisjef Ågren sier rett ut, og som også er kommet fram i Tyskland, er at man bevisst førte publikum bak lyset, angivelig for den gode sak. Og dette er ikke første gang det skjer. Men det er antakelig første gang det innrømmes så entydig.

Patriarkalsk holdning

Myndighetene i Sverige og Tyskland har vært europamestre i å påstå at det «ikke er noe problem» å ta imot så mange flyktninger og immigranter som helst. De har også vært nokså langt framme med å stemple enhver som antyder at det kanskje kan by på en del problemer, både økonomisk og sosialt, som «rasister».

Da Sverigedemokraterna hevdet at innvandringspolitikken ville koste det svenske samfunnet masse penger, svarte de andre partiene at dette ikke var sant, og Fredrik Reinfeldt feide argumentet til side og sa til svenskene at de skulle öppna sina hjärtan. Arbeiderklassevelgerne hadde en sterk mistanke om hvem som skulle betale for dette, og en god del av dem gikk til SD.

Politikerne løy og de må ha visst at de løy. For umiddelbart etter disse forsikringene om det problemfrie med den frie innvandringa kom det tall fra Ekonomistyrningsverket som sa at kostnadene med immigrasjonen vil øke fra 12,7 milliarder i 2013 til over 40 milliarder i 2016, og den rødgrønne regjeringa sa at disse kostnadene vil gjøre alle reformer umuligeLes Om Sverige, eliten og ekstremhøyre.

Ett år etterpå har den svenske regjeringa slått kontra og har innført grensekontroller og innskjerpinger som den bare noen få måneder tidligere ville ha kalt «rasistiske».

Dette avslører en grunnleggende patriarkalsk holdning fra de sentrale politikerne og mediene. Den går ut på at folket er så umodent at det ikke tåler å høre sannheten. Hvis folket får kjennskap til fakta (overgrep, voldtekter, kostnader), så vil folket stemme annerledes enn vi vil at de skal.

Dette er å si at folket er uansvarlige, litt utilregnelige barn som trenger oss i «eliten» til å passe på seg så de ikke gjør noe uansvarlig.

Det er mulig at disse politikerne og mediefolkene så til de grader lever i sin egen boble at de ikke skjønner at de viser akkurat den samme holdninga overfor immigranter, og spesielt muslimer. Ved å ikke stille samme krav til dem som til andre borgere og ved å forskjønne, bortforklare og hemmeligholde fakta om overgrep dersom de blir begått av immigranter, så sier de egentlig at de ser ned på immigrantene. De behandler dem ikke som fullt ansvarlige moralske mennesker, men nettopp som barn som man ikke kan forvente så mye av.

Dette henger sammen med den glidninga som skjedde på nittitallet, også på venstresida, vekk fra klasse og over til individ og identitetspolitikk. Pent og rolig har man erstattet motsetingsparet arbeid og kapital med andre motsetningspar, blant annet rasisme og anti-rasisme. Man fører ikke lenger klassekamp, man driver «anti-rasistisk kamp». Det fine med dette er at mye ser ut som før, og ordbruken kan være like radikal som før. Men innholdet blir totalt annerledes. (Dette utdyper jeg i artikkelen Problemet med det nyliberale venstre.)

I dette verdensbildet har de adoptert muslimene som sine nye favoritter.

Det kommer av at muslimene en bloc er adoptert som substitutt for de undertrykte i verden. Det blir en ny form for orientalisme der muslimene får rollen som de edle ville”. At dette er en tvers gjennom paternalistisk og nedlatende forestilling, spiller ingen rolle. Det gjør at anti-rasisten som ser bort fra eller bortforklarer rasisme blant ”de edle ville” føler seg ekstra god og tolerant.)

Dette er ei holdning fra kolonitida, som er sminket og pyntet for å passe i dag. For å opprettholde fiksjonen om «de edle ville» må man pynte på virkeligheten, eventuelt juge. For å opprettholde løgnen ofrer man kvinnenes rettssikkerhet og fysiske sikkerhet. Muslimske menn kan ikke gjøre noe galt, og skulle de gjøre det, må det forties. Det er mulig at man ikke forstår det, men dette er også nedlatende overfor det store flertallet av muslimske menn.

Så de nyliberale politikerne, som i sitt eget verdensbilde er de nobleste av alle mennesker, viser seg å være dobbelt patriarkalske, både overfor folket i sin alminnelighet, men også overfor innvandrerne, og da spesielt muslimene. Denne politikken har nå til de grader gått på skjæret.

Spiller i hendene på de høyreekstreme

Jan Myrdal skriver Om fascismens väg til makten

Märk att så länge socialdemokratin trots verkliga svårigheter och krig ansågs söka hålla sina löften om sysselsättning, bostäder, sociala reformer var de ett givet regeringsparti vad folk än sade man och man emellan om dem. Men i Sverige som Frankrike eller Tyskland är det nu allt färre som tror att de officiella och statsbärande partierna – vilka alla talar om höga ideal och medmänsklighet – vill göra något åt de problem majoriteten upplever.

Med den nuvarande officiella franska oförmågan blir det mer troligt att Marine Le Pen kan bli Frankrikes president och om vår nuvarande vänsterpolitik – inga fascister på våra gator – når framgång kan den nog pressa upp Sverigedemokraterna från 13 till 25% i nästa val.

Utviklinga har gitt ham fullstendig rett. Dette ser vi nå også i Tyskland. Løgnen og fortielsen er blitt avslørt, og de virkelig høyreekstreme sier: Hva sa vi? Politikerne og mediene driver «Lügenpolitik».

Og så bruker de dette til å mobilisere for fascismen og til å gjennomføre angrep på innvandrere. I Leipzig har for eksempel 250 hooligans gjennomført den reine Kristalnacht mot innvandrerbutikker og lokaler.

Det verste er at nazistene har rett i at politikere, politi og medier, har drevet med bevisst løgn. Og nå blir de innhentet av disse løgnene. Både Jan Myrdal, jeg og andre har lenge skrevet og sagt at dette ville skje. Vi har sagt at løgnene, fortielsen og denne ovenfra-og-nedad-holdninga til folket, og særlig arbeiderklassen, måtte spille i hendene på fascismen. Ikke si at vi ikke har advart mot dette.

Forakten for demokratiet og politikerforakten

Når ansvarlige politikere, politi og medier juger om virkeligheten, i et bevisst forsøk på å forlede folk, så begår de voldtekt mot demokratiet. (Bare tenk på EU-president Jean Claude Juncker som sa at «når det blir vanskelig, må vi lyve».)

Hele grunnlaget for demokratiet er at folket i valg skal bestemme hvem som skal lede landet. Hvis folket skal ha noen rimelig mulighet til å foreta et valg, må det kjenne sannheten. Hvis sannheten blir manipulert og fordreid til det ugjenkjennelige, så finnes det ikke lenger noe demokrati. Det hjelper ikke at folk får lov å slippe noen lapper ned i ei urne, hvis sjølve premissene for valget er forfalsket.

Over hele Europa svikter velgerne systempolitikerne, det gjør de enten ved å la være å delta i valgene eller ved å forlate systempartiene i hopetall. Det er ikke rakettvitenskap å finne årsakene til at det er slik.

 

Forrige artikkelNu anses åsikter vara angrepp som kränker
Neste artikkel– Vil ha TTIP-avtale som kan ryste Norge
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).