oss 100 kroner!
Det er knapt blitt notert i mediene – som vanlig – men Kina rykker enda et skritt framover som økonomisk stormakt. Det internasjonale pengefondet (IMF) har gitt opp sin motstand mot at den kinesiske valutaen, yuan renminbi, skal bli en del av den såkalte «kurven» av valutaer som dominerer verdensøkonomien. Fra 1. oktober 2016 vil renminmi, «folkets valuta», være den femte som inngår i de spesielle trekkrettighetene, som valutakurven kalles.
Dette vil øke og forsterke den kinesiske økonomiens betydning i hele verden. People’s Daily Online skriver:
The Chinese yuan or renminbi (RMB) will account for 10.92% in the basket, with the other four SDR currencies’ weights being adjusted as: dollars 41.73 %, the euro 30.93 %, the pound 8.09 % and the yen 8.33 %.
Det vil altså gjøre renminbi til den tredje viktigste valutaen i verden, riktignok markant bak dollar og euro, men altså foran yen og pund. Dette er en betydelig endring, men den er ikke noe annet enn en innrømmelse fra IMF overfor endringene i den virkelige verden. Kina er verdens største industrimakt, verdens største handelsmakt og verdens største eksportør. Den kinesiske valutaen er allerede den nest mest brukte i kommersiell finansiering. Før eller seinere måtte også det USA-dominerte IMF ta konsekvensene av dette.
Den kinesiske ledelsen tar sikte på en av-dollarisering av verdensøkonomien, men Kina ønsker å gjøre dette gradvis. Kina har god tid. Det er først i 2025 landet tenker å bli den definitive verdenslederen, ikke bare når det gjelder mengde, men også kvalitet. Dette et uttrykt i den såkalte “Made in China 2025”-planen som ble presentert i mai 2015.
Og på veien dit har Kina også sørget for å alliere seg med de viktigste finanssentrene i Europa, slik at London og Frankfurt nå er viktige bastioner for en yuanisering av verdensøkonomien.
USA prøvde å hindre sine allierte i å delta i Asian Infrastructure Investment Bank (AIIB), som Kina tok initiativet til. Først deserterte Storbritannia, noe som må ha vært en kjempeskuffelse for Washington, med det «spesielle forholdet» de to landa har. Og så fulgte Frankrike, Italia og Tyskland britene.
Stille og rolig har Kina, til dels i allianse med de andre BRICS-landa, skapt de strukturene og institusjonene som skal til for å ha et alternativ til de dollardominerte institusjonene Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet.
Skritt for skritt taper USA den økonomiske konkurransen med Kina. Det eneste området der USA fortsatt har et overtak, er på det militære området. Men i Kinas nærområder er det ikke sikkert det overtaket varer så lenge. Dette har gjort Pentagon nervøse, og de har valgt å yppe til strid med Kina i Sør- og Øst-Kinahavet. Det er ikke sikkert at det er så klokt.
