Ukraina vedtok Potemkin-budsjett for å prøve å lure IMF

0

Målt med enhver saklig målestokk er Ukraina konkurs. Men verken regjeringa i Kiev eller Det internasjonale pengefondet (IMF) vil innrømme at det er slik. USA, som har kjøttvekta i IMF, har gitt fondet i oppdrag å redde det regimet de har innsatt i Kiev. Men det er lettere sagt enn gjort.

For å liksom leve opp til IMFs krav vedtok parlamentet i Kiev et budsjett for 2016, som liksom holder seg innenfor IMFs krav med et underskudd på bare 3,7% av BNP.

Men det er ingen som tror på dette budsjettet. Det er et reint potemkinbudsjett, uten noen forankring i virkeligheten. Selv den tidligere ansatte i US State Department, finansminister Natalie Jaresko, har ingen tro på det budsjettet hun har foreslått. Ifølge Reuters sier hun at hun tviler på om IMF vil godkjenne budsjettet, så derfor er hun klar for å fatte et tilleggsvedtak for å prøve å få det gjennom i pengefondet.

I virkeligheten er Ukraina på vei inn i hyperinflasjon, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten. Den reelle inflasjonen i 2015 ligger på 44%.

Det betyr at landet ikke vil kunne betale gjelda si, og at det blir skattebetalerne i EU og land som Norge, som må punge ut for å holde oligarkregimet i Kiev flytende. Fra 1. januar vil assosieringsavtalen mellom EU og Ukraina tre i kraft. Det vil verken Ukraina eller EU ha noen glede av.

Assosieringsavtalen vil ikke gi Ukraina noen virkelige investeringer. Statseiendom vil sikkert bli solgt unna til brannpriser, men noen virkelig oppbygging av landet vil ikke skje. Den strømmen av direktiver og detaljreguleringer som Brussel vil pøse over dem, vil landet ikke kunne etterleve. Og ingen av problemene i Ukraina blir løst. Oligarkene har mer makt enn noen gang. Nazistene får herje som de vil. Korrupsjonen er på verdenstoppen, og krigen fortsetter – foreløpig på ulmebluss – i Donbass.

Men IMF har jo allerede bestemt seg for å bryte sitt eget regelverk for å tekkes USAs politikk i Ukraina, så det kan godt være at pengefondet godkjenner tullebudsjettet når smikørene i Kiev får klint på det noen kilo sminke. Heller ikke det vil løse noe som helst. Men Børge Brende og Erna Solberg vil sikkert fortsette å pøse norske skattekroner til sine venner i Kiev-junaten.

 

Forrige artikkelApartheid light – den nya svenska modellen
Neste artikkelMiljøkrisene og krigene
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).