Sverige og Fahrenheit 451

0

I Ray Bradburys roman Fahrenheit 451 har hovedpersonen, Guy Montag, i oppgave å brenne alle forbudte bøker. Bradbury sjøl sa i et intervju i 1956 at dette var inspirert av forfølgelsene av annerledes tenkende under McCarthysmen:

I wrote this book at a time when I was worried about the way things were going in this country four years ago. Too many people were afraid of their shadows; there was a threat of book burning. Many of the books were being taken off the shelves at that time.

Mange vil se på dette som en nyttig dystopi, men vær obs, snart kommer Guy Montag til et bibliotek nær deg – i hvert fall hvis du bor i Sverige.

I Sverige har RFSL – Riksförbundet för homosexuellas, bisexuellas, transpersoners och queeras rättigheter etablert det de kaller hbt-certifiering. Blant de institusjonene som er sertifisert på denne måten er nettopp biblioteker. Kenneth Lundgren har tatt opp dette på bloggen lindelof.nu og skriver:

I Biblioteksförenings rapport står det också som en av punkterna ”att tänka på”:

Fundera kring hur du väljer berättelser, litteratur för bokprat och högläsning ur ett normkritiskt och mångfaldsperspektiv.

Jag är rädd att några av mina favoriter som Tom Sawyers äventyr och Huckleberry Finns äventyr då ligger pyrt till. Visserligen så lever inte varken Tom Sawyer, Huckleberry Finn eller den senares vän slaven Jim i gängse (nu bespottade) kärnfamiljer. Men visst förmedlar dessa böcker till barn och ungdomar konventionella könsroller.

Jag blir även fundersam när jag läser i den kristna tidning Inblick en artikel av Göran Jacobson att:

Den förändring som skett i Sollentunas bibliotek i samband med certifieringen har i många stycken handlat om en ren utrensning av böcker som inte passar in i de normer som certifieringen bygger på samtidigt som ‘godkänd’ litteratur har köpts in.

I en artikkel i Samtiden, som er gjengitt i Morgenbladet skriver journalisten og forfatteren Jesús Alcalá en artikkel med tittelen Advarsel: rasefare der han går djupere inn på hva som skjer, og konsekvensene av det. Han forteller om et besøk på Moderna Museet i Stockholm. Utstillingen var verker av Nils Dardel.

Det ene maleriet heter Svarta Diana og forestiller jaktgudinnen, her svart, inne i jungelen. Diana holder et spyd, og ville dyr flykter fra henne. Maleriet er naivistisk og eventyraktig. Det andre maleriet har Dardel kalt Huvudjägarens eftermiddag, og det forestiller nettopp en hodejeger. Bildet har et tydelig slektskap ned sør- og mellomamerikansk etnisk kunst.

Ved siden av Svarta Diana står advarselen: «Vi er oppmerksomme på den stereotype fremstillingen av Diana, og dette er ikke et syn Moderna Museet deler (…) selv om Nils Dardel høyst sannsynlig ikke var rasist, levde han i en tid med et annet verdigrunnlag enn vi har i dag. I løpet av våren kommer Moderna Museet til å arrangere en paneldebatt om hvordan man i dag skal forholde seg til historiske fakta av diskutabel karakter …» Ved siden av Huvudjägarens eftermiddag kan man lese: «Vi er oppmerksomme på den stereotype fremstillingen av den blodtørstige villmannen, og dette er ikke et syn Moderna Museet deler …»

Forrige artikkelDen desperate kampen om den siste olje (og gass)
Neste artikkelEndring av IMFs regler er en del av USAs lange krig
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).