Medvedev: – Nedskytinga kunne ha ført til krig

0

Klokka 9.24 om morgenen 24. november 2015 skjøt et tyrkisk jagerfly ned et russisk bombefly av typen Sukhoi-24. Tyrkia hevder at det russiske flyet var innenfor Tyrkias grense i 17 sekunder. Russland har lagt fram data som tyder på at så ikke var tilfelle. Men om så var, så hadde det ikke vært noen grunn til å skyte det ned. Kortvarige grensekrenkelser i luftrommet skjer hele tida, og fører ikke til nedskyting.

Den tidligere visestabssjefen i US Air Force, generalløytnant Tom McInerney, sa til Fox News at da han var NORAD-kommandant i Alaska ville de aldri ha gjort noe sånt. Han sa også at utfra det han kunne se utgjorde flyet aldri noen trussel mot Tyrkia:

This airplane was not making any maneuvers to attack the territory. It was probably pressing the limits, that’s fair. But you don’t shoot ’em down just because of that.

McInerney karakteriserer nedskytinga som «A very bad mistake».

Men kan det ha vært en glipp, en feil fra en nervøs kommandant? Det virker lite sannsynlig. Det var TV-folk på plass som filmet hele nedskytinga og Tyrkia var ute med en lang forklaring nesten umiddelbart. Dessuten var tida for knapp til at det tyrkiske F-16-flyet kunne ha kommet på vingene for å utføre oppdraget. Mye tyder derfor på at det var en planlagt provokasjon.

Russlands statsminister Dmitrij Medvedev sier 9.12.2015 at nedskytinga var en tiltrekkelig grunn til å gå til krig. Ifølge RT sa Medvedev:

That was a direct assault on a foreign state. In the present situation a war is the worst what could happen. That’s why a decision was taken not to give a symmetrical answer to what the Turks had done.

What did 20th-century countries used to do in a similar situation? A war began.

Russlands utsending til NATO, Aleksandr Grusjko, sier også at NATO, gjennom å dekke opp for Tyrkia, slik blant annet Jens Stoltenberg gjorde (min kommentar), så har NATO gått god for Tyrkias handlinger.

Dette sier litt om hvor alvorlig og farlig spill Recep Erdoğan spiller. Dersom Russland hadde gått til krig mot Tyrkia på grunn av nedskytinga, så hadde atomstormakta Russland vært i krig med NATO-landet Tyrmia, altså med den atomvåpenbaserte alliansen NATO. Hva det ville ha betydd er det vanskelig å forestille seg.

Men Medvedev sier altså at i stedet for å svare symmetrisk og gå til krig, vil Russland svare assymetrisk. Det betyr at de vil la Erdoğan steike langsomt i sitt eget fett. Hva det vil si konkret, gjenstår fortsatt å se.

Verden unngikk krig mellom Russland og NATO denne gangen, men det var ikke Erdoğans eller for den del Stoltenbergs fortjeneste.

 

Forrige artikkel– Blir stoppet av Facebook
Neste artikkelItalia setter kjelker i veien for nye Russland-sanksjoner
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).