Kraftige protester mot NATO-medlemskap i Montenegro

0

Regjeringa i Montenegro ønsker å melde landet inn i NATO uten å legge spørsmålet ut til folkeavstemning. Dette har ført til mange og kraftige protester utover hele høsten 2015. Seinest 12. desember 2015 deltok om lag 5000 mennesker i en demonstrasjon utenfor parlamentet i hovedstaden Podgorica.

Montenegro er et lite land på Balkan som grenser til Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia i nord, Kosovo, og Albania i sør. Landet har 666.000 innbyggere, eller omtrent like mange som Oslo, og arealet er 14.000 km² eller omtrent som Buskerud fylke. Landet har historisk sterke bånd til Serbia og Russland.

Under demonstrasjonen advarte opposisjonspolitikerne om at dersom regjeringa tvinger igjennom et NATO-medlemskap uten folkeavstemning, vil det i verste fall kunne utløse en borgerkrig. Press TV skriver:

«If the referendum is avoided and there is a bid to fraudulently pass the decision (on NATO membership) in parliament, Montenegro will be brought to the verge of a (civic) conflict,» said the leader of pro-Russian opposition New Serb Democratic Party Andrija Madic in an address to the protesters.

Demonstrantene bar plakater der det sto: No to NATO – no to war! og demonstrantene ropte NATO mordere!

Det drives en massiv mediekampanje for å påvirke befollkninga til å godta NATO-medlemskapet. Ion Todescu skriver på TheSaker:

Every TV channels’ monthly coverage features from 15 to 25 shows supporting NATO, and every periodical publishes no less than 40-50 editorials per month.

The money comes from the embassies of the U.S. and the European countries (specifically from the UK, Netherlands and Norway), USAID, NED, NDI, Konrad Adenauer Foundation, Marshall Foundation, Rockefeller Foundation, Open Society Foundation, Balkan Trust for Democracy, global NGOs such as Transparency International, etc.

Accession of Montenegro to NATO is also deemed beneficial by multinational corporations. This is the reason why Coca-Cola, Microsoft, Diners Club, T-mobile and Media Developmetn Loan Fund are agressively financing the country’s non-governmental sector and NATO advertising campaigns.

Kort sagt The Usual Suspects. Ingen overraskelse der, kanskje bortsett fra at Norge nevnes i dette selskapet. Skjønt, så veldig overrasket burde man nok ikke bli over det heller. Jens Stoltenberg er en aktiv kampanjefører for montenegrinsk NATO-medlemskap. I en tale 3. desember 2015 la han tjukt på da han inviterte Montenegro til å bli medlem av NATO:

I have many fond memories of holidays spent in Montenegro during my childhood.  With its mountains and fjords, Montenegro reminded me of my own home in Norway.

Norway is a small country, but within NATO, its voice is as important as any other country’s, because all of our decisions are taken by consensus. NATO guarantees Norway’s security.  NATO has been good for Norway’s security, as I am sure it will be for Montenegro’s.

Han husket barndomsminner fra Montenegro, men av en eller annen grunn nevnte han ikke at han som ung AUF-leder ville ha Norge ut av NATO. Rart med den hukommelsen.

Men mannen har jo fersk erfaring med å ødelegge land, slik han gjorde i Libya. Det er vel bare en del av stillingsinstruksen å tvinge motvillige land med i NATO.

 

Forrige artikkelNasjonalstatene demonteres: EU får egen grensehær
Neste artikkelEn klimaavtale for de rike til skade for de fattige?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).