– Jeg avslørte sannheten om Erdoğan og Syria. Derfor sitter jeg i fengsel.

0

Sjefredaktøren for den tyrkiske avisa Cumhuriyet, Can Dündar, sitter i enecelle i Istanbul med trusselen om dobbelt livstidsfengsel for «forræderi» hengende over seg. Han skriver i The Guardian om årsaken til at han sitter inne, og det er så enkelt som at han har avslørt sannheten om hvordan Tyrkia og president Recep Erdoğan støtter Den islamske staten med våpen og utstyr. Tidlig i 2014 ble en lastebil fra den tyrkiske etterretningstjenesten MIT stoppet på grensa til Syria. Politiet og sikkerhetsfolkene trakk våpen mot hverandre. Politiet gjennomsøkte traileren og under en kamuflasje av medisinbokser fant de våpen og ammunisjon beregnet på islamistene i Syria.

Dündar skriver:

In May 2015, however, Cumhuriyet Daily, the newspaper I serve as the editor-in-chief, acquired the footage of this incident. It was clearly visible that the truck was loaded with arms. It was thus documented that the intelligence service was illegally carrying arms into the civil war raging in a neighbouring country. This was big news. We published details of the operation with photos, and uploaded the video to our website.

Erdoğan was in a fix. He couldn’t refute the story, so instead chose to censor the publication and threaten the journalist responsible, who was me. In a live broadcast on a state TV channel, he said: “The person who wrote this story will pay a heavy price for it; I won’t let him go unpunished.” He added that the footage was a “state secret”, and that publishing it was an act of “espionage”. Furthermore, as if to confirm that this was not the state’s secret but his secret, he filed a personal complaint to the prosecutor’s office.

The punishment he demanded for me was two life sentences – for “treason” and for “acquiring and publishing classified information for the purpose of espionage”.

Avsløring av sannheten om statsoverhodets forbrytelser klassifiseres altså som forræderi og grunnlag for anklage om forræderi og drakoniske fengslesstraffer. Slik er pressefrihetens vilkår hos vår NATO-allierte.

Ifølge pressefrihetsindeksen til Reporters Without Borders (RWB) er Tyrkia på 149. plass i verden (2014), og de siste angrepene på pressa har neppe forbedret rankingen. Men selv om Erdoğan fengsler kritiske journalister og fører krig mot sitt eget folk, hører vi ingen kritikk fra norske politikere. Og det er heller ikke mye mediene forteller oss om det Cumhuriyet, Can Dündar avslørte, nemlig at Tyrkia, med presidentens fulle støtte, er en hovedsponsor for IS/Da’esh.

Forrige artikkel– Landbruket i EU vil bli den store taperen i TTIP
Neste artikkelVi er noen fordømte amatører
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).