Som kjent gikk Jens Stoltenberg og hans rødgrønne regjering i spissen for å bombe Libya sønder og sammen. Vårt infanteri på bakken var ekstreme jihadister som begikke et utall grusomheter under beskyttelse av norske bombefly. Dette reduserte Libya til et voldelig kaos av stridende jihadistbander. Og nå er det Den islamske staten/Da’esh som kommer opp på topp. Arabiske medier melder at de nå kontrollerer den strategiske havenbyen Sirte. Så nå kan de sende båtflyktninger og terroristgrupper i akkurat de porsjonene som passer dem. Og eksportere libysk olje svart til et kjøpevillig Europa.
Yesterday, ISIS sealed the fate of Sirte, sending in thousands of reinforcements to turn this port-city into their North African capital.
With Sirte firmly under their control, ISIS has turned their attention to the nearby city of Ajdabiyah and the lucrative oil fields that surround its northern countryside.
Should ISIS capture the Adjabiyah oil fields, the aforementioned terrorist group will control oil wells in three different Arab countries.
Så nå kan vi ønske god jul til alle i fjern og nær i sikker forvissning om at de rødgrønne har skjenket oss alle en forsinket julegave i form av et terrorkalifat rett sør for Italia.
En av de rause giverne var Jonas Gahr Støre. La oss ikke glemme ham.
Og vi bør jo heller ikke glemme at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide fortsatt er stolt av Norges krig i Libya.
Jeg vil gjenta det jeg skrev ved treårsdagen for denne skitne krigen:
- Det forelå ikke noe mandat fra Stortinget da Stoltenberg erklærte Libya krig.
- Begrunnelsen den rødgrønne regjeringa, inkludert SV, ga for å bombe Libya var å redde sivile liv. Vi vet nå at det var en løgn.
- De rødgrønne påsto at de hadde dekning i FN-vedtak om å gå til krig. Det var også en løgn. Les Bjørgulv Braanens leder om dette i Klassekampen.
- De afrikanske landa ville mekle i krigen, men delegasjonen kunne ikke lande, på grunn av NATOs bombing.
- Sør-Afrikas president ba om våpenstillstand og forhandlinger, men ble blankt avvist av NATO.
- NATO påsto at krigen ikke tok sikte på å styrte Gaddafi, men norske fly skal ha vært med på å bombe presidentpalasset i Tripoli.
- Gaddafi ble ikke bare styrtet, han ble slaktet som en gris av våre allierte på bakken. (Korreksjon: den typen slakt han ble utsatt for hadde aldri blitt tillatt på dyr.) Dette er en krigsforbrytelse etter Genevekonvensjonen. Norges regjering er som krigførende part medansvarlig.
- Norge brukte en bistandsretorikk for å begrunne at vi var den mest aggressive bombemakta i Libya.
- Bare 25 prosent av de norske bombetoktene var planlagt med utvalgte mål på forhånd. De resterende bombemålene ble valgt av pilotene selv, som fra 40.000 fot måtte avgjøre om bygninger, veier og mennesker de selv observerte var legitime mål i henhold til Natos mandat.
- NATOs bombing ødela viktig infrastruktur og ødela libyske byer. Dessuten ga den flystøtte til en jihadistisk milits som gjennomførte grove krigsforbrytelser og blant annet ødela byen Sirte.
- Libya var nok et diktatur, men slett ikke det verste i Afrika, og det var noe av det nærmeste Afrika hadde som kunne likne en velferdsstat. Norge har vært med på å bombe den i stykker og banet vei for en nyliberal sjokkdoktrine til fordel for de store korporasjonene.
- Våre allierte på bakken i Libya, NATOs infanteri, var sterkt dominert av salafistiske jihadister, finansiert av Qatar og Saudi-Arabia. Disse folkene sto bak våpenforsendelser til terrorangrepet på In Amenas i Algerie. Og de bidrar sterkt til å rekruttere terrorister til Syria.
Det er ingen grunn til å forvente at politikerne vil bidra til en ærlig evaluering av krigen mot Libya, men finnes det i Norge aviser eller andre medier som er uavhengige nok og ærlige nok til å gjøre en grundig evaluering av Libya-krigen tre år etter?