Er det fare for krig mellom Irak og NATO-landet Tyrkia?

0

Tyrkia har rykket inn med soldater i Nord-Irak, og det skjer mot den irakiske regjeringas tydelige og markante protester. Den tyrkiske avisa Today’s Zaman skrev:

Several hundred Turkish soldiers have been deployed to provide training for Iraqi troops in an area near the northern Iraqi city of Mosul, which is under the Islamic State of Iraq and the Levant (ISIL) control, a Turkish security source told Reuters on Friday.

Tyrkiske kampfly angrep områder i Nord-Irak 9.12.2015, angivelig for å slå til mot PKK-baser. Som kjent er PKK en av de kreftene som har vist seg mest effektive i kampen mot IS, mens Tyrkia på sin side mer og mer framstår som gudfaren til IS.

Irak har protestert mot det den kaller «en alvorlig krenkelse av Iraks suverenitet», og har krevd umiddelbar tilbaketrekking av de tyrkiske styrkene. Irak har også krevd at NATO skal legge press på Tyrkia for å få landet til å trekke styrkene ut.

Tyrkia på sin side har sagt at dette ikke vil skje. Iraks frist for tilbaketrekking var på 48 timer, men det er for lengst utløpt. Dette er en delikat sak for USA, siden landet i prinsippet også er alliert med Irak. Men samtidig har Iran mer enn ei hand på rattet i Bagdad, og Irak har allerede innledet et militærteknisk samarbeid med Russland i krigen mot IS i Syria og Irak. Skal USA støtte Tyrkias nye provokasjon og dermed skyve Irak enda mer over til Iran og Russland? Eller skal Washington denne gangen prøve å dempe sultan Erdoğans krigseventyr og risikere at han høyner ved å ta provokasjonen enda et trinn opp?

Tyrkias opptrapping i Irak må sees i lys av to forhold: dels ønsker landet å sikre de ulovlige oljeforsyningene fra Nord-Irak til Tyrkia, og dels er dette en del i Erdoğans plan om å skape et nytt osmansk imperium med seg sjøl i rollen som Suleyman den store.

I prinsippet kan jo dette føre til krig mellom et Russland-alliert Irak og NATO-landet Tyrkia, for ytterligere å forsterke den farlige situasjonen i Midtøsten. Det er foreløpig lite trolig at Russland vil la seg tvinge inn i noe som helst. Ifølge statsminister Dmitrij Medvedev kunne Russland ha svart på nedskytinga av Su-24 med å gå til krig mot Tyrkia, men at man valgte å bruke «assymetriske svar». Så Tyrkia kan vente seg en lang rekke problemer i tida som kommer, og russerne har lovt at Ankara kommer til å angre nedskytinga. Og det gjenstår å se hva det vil bety.

 

 

Forrige artikkel– IMF går med i den nye kalde krigen
Neste artikkelForskningsrapport: – Tyrkias omfattende støtte til IS
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).