En klimaavtale for de rike til skade for de fattige?

0

Klimaavtalen i Paris bllir hyllet i mediene og av politikerne. «Klimaavtalen i Paris viser hva som er mulig når verden står samlet,» sier USAs president Barack Obama om avtalen som ble klar i Paris lørdag. Og det er jo et signal til alle de andre om at nå kan de klappe. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft sprettet sjampanjen etter at klimaavtalen kom i havn i Paris, skriver NRK, som også kan melde at Erna Solberg er kjempeglad.

Men med alle slike avtaler gjelder prinsippet om at djevelen ligger i detaljene. Det påstås at avtalen vil føre til at den globale oppvarminga vil kunne holdes under 1,5 grader. Siden et slikt mål forutsetter at praktisk talt alle utslipp må stoppe nå, tillater jeg meg å tvile på det.

Tim Gore, som er talsperson for Oxfam, ser riktignok avtalen som en framgang, men han advarer mot at den kan betyr at det er de rika landa som igjen har løpt fra ansvaret og veltet byrdene over på de fattige landa.

Azeb Girmai fra Etiopia klarte ikke å dele toppolitikernes begeistring. Som representant for et av verdens fattigste land, sa hun: «Today I would say is the saddest day for all the vulnerable people in the world.»

Ved første øyekast ser det ut til at det nok en gang er de rike landa som har trukket det langste strået. Det ser ut til at de vil få spillerom til å ignorere det de måtte ønske å ignorere. Derimot vil utviklingslanda bli rammet. De vil ikke lenger kunne bestemme sin energimiks slik det passer best for dem for å sørge for økonomisk utvikling. For dem blir det derfor vanskeligere og dyrere å få til en økonomisk utvikling. De rike landa, derimot, som har stått for mesteparten av det historiske utslippet, har sørget for å slippe unna kravene om kompensasjon.

Som James Hanson skriver, the U.K., U.S., and Germany «have per capita responsibilities exceeding the responsibilities of China and India by almost a factor of 10.»

Sara Shaw, koordinator fra Friends of the Earth, sier: Rich countries have moved the goal posts so far that we are left with a sham of a deal in Paris. Through piecemeal pledges and bullying tactics, rich countries have pushed through a very bad deal.

Det avtalen nokså sikkert har sørget for, er som DWN skriver, at «Energi blir et luksusgode.» Nettavisa mener at avtalen med sikkerhet vil føre til mer fattigdom, mer sosial uro og nye store migrasjonsbølger.

Når man hører hvem som applauderer og hvem som er skeptiske, lyder dette ikke som noen urimelig antakelse. Jeg vil prøve å komme tilbake til ytterligere kommentarer når jeg får lest dokumentene og analysert kritikken.

 

 

Forrige artikkelKraftige protester mot NATO-medlemskap i Montenegro
Neste artikkelAngela Merkel vil styrte Assad
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).