Makt: Between a BlackRock and a hard place

0

Selskapet forvalter direkte 4.500 milliarder dollar. Det vil si ca. fem norske oljefond eller mer enn bruttonasjonalproduktet til både Japan og Tyskland. Det forvalter indirekte 15.000 milliarder dollar. Det er bare Kinas og USAs BNP som er større. Norge er nest største eier i selskapet. Hvem er de? Hvordan fikk de en sånn makt? Og hva bruker de den til?

blackrock 3

BlackRock

Selskapet heter BlackRock og har bare eksistert i 27 år. Det står ikke mye om dette selskapet i avisene. Sjøl ble jeg først klar over at selskapet eksisterte da jeg for et par år siden gikk gjennom oversiktene over eiere av de største amerikanske bankene og finansinstitusjonene. Etter finanskrisa er det bare fire storbanker og finansinstitusjoner igjen på toppen i USAs finansverden. De fire gjenværende storbankene er Citigroup, JPMorgan Chase, Bank of America og Wells Fargo. I tillegg kommer finansinstitusjonene Berkeley Hathaway, Goldman Sachs og Morgan Stanley. (Her er en plansje som viser fusjonshistorikken.) Dette er selskaper som kan få regjeringer til å falle og som styrer investeringer over hele verden Jeg spurte meg så: hvem er det som eier disse gigantene? Det som viste seg er at det er fire selskaper som går igjen blant de største eierne i samtlige av disse selskapene. Det er State Street Group, Vanguard Group, FMR (Fidelity Management and Research) og BlackRockAksjepostene deres kan synes små (typisk 1-4%, av og til litt mer), men når de er blant de største er dette likevel en betydelig maktposisjon, og særlig når den styrkes av krysseierskap. Dessuten eier også disse hverandre. Vanguard, FMR og BlackRock er store aksjonærer i State Street.

Sju finansgiganter inngår i et finansielt supernettverk.

Sju finansgiganter inngår i et finansielt supernettverk.

USAs finansielle giganter er nok separate selskaper, men de utgjør et supernettverk av krysseierskap som gjør dem til en megastruktur. Denne megastrukturen eier praktisk talt alle de store merkevarebedriftene i USA.

Se bare på denne figuren som viser eierskapet til de største matvaregigantene:

foodchoice

Klikk for større utgave.

Ti megakorporasjoner kontrollerer omtrent alt du kjøper fra husholdningsvarer til dyrefôr til jeans. Og som ikke dette er nok, så eies disse ti korporasjonene av de samme finansinstitusjonene. Den absolutt største av disse finansielle bakmennene er BlackRock, finansfondet som altså forvalter mer enn fem norske oljefond.

Skribenten Andrew Gavin Marshall har nylig publisert en svært informativ artikkel om BlackRock, der han skriver:

BlackRock is one of the top shareholders in all major U.S. banks, including JPMorgan ChaseCitigroupBank of AmericaGoldman SachsMorgan Stanley, and Wells Fargo.

In terms of America’s most profitable and recognizable corporations, BlackRock is a top shareholder of WalmartGeneral ElectricGeneral MotorsFordAT&TVerizonGoogleAppleExxon Mobil and Chevron.

BlackRock’s other large holdings include Microsoft, Johnson & Johnson, Amazon, Facebook, Berkshire Hathaway, Gilead Sciences, Pfizer, Procter & Gamble, Merck, Intel, Coca-Cola, Walt Disney Company, Home Depot, Philip Morris, VISA, McDonald’s, Cisco Systems, PepsiCo, IBM, Oracle, Comcast, Lockheed Martin, MasterCard, Starbucks, Boeing and ConocoPhillips, along with thousands of other, smaller brands.

Selskapet skriver på sine egne hjemmesider at det forvalter 12 av de 25 største stiftelsene i USA og 89 av de 100 største selskapene.

Hva er BlackRock og hvem er Larry Fink?

I mars 2014 skrev jeg en artikkel under denne tittelen, og mine konklusjoner var blant annet:

Wikipedia skriver at BlackRock, Inc. er et USA-basert multinasjonalt investeringsselskap grunnlagt i 1988, og at det er verdens største kapitalforvalter med en forvaltningskapital på 4.096 milliarder dollar.

I et intervju i Vanity Fair i 2010 heter det at selskapet «kontrollerer eller har oppsyn med» en kapital på 12.000 milliarder dollar.

Og sjefen for dette selskapet er altså Laurence (Larry) D. Fink. Forfatteren William D. Cohen kaller Fink «Trollmannen fra Oz, mannen bak teppet». Fink er født i 1952 i en jødisk familie fra California. Sitt virkelige gjennombrudd gjorde han på siste halvdel av 1990-tallet og BlackRock ble børsnotert i 1999. I dag er selskapet så stort at noen har kalt det «en skyggeregjering».

Investerer i klasebomber, atomvåpen og landminer

Aftenposten skriver:

Ifølge en rapport fra den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen, ICAN, var BlackRock i 2012 blant de viktigste investorene i franske, britiske og amerikanske selskaper som produserer atomvåpen.

BlackRock kontrollerte også i 2012 poster på mellom 1 og 8 prosent i selskapene Hanwha Corporation, Lockheed Martin, Alliant Techsystems og Textron. Disse står alle på listen over forbudte selskaper for Oljefondet, fordi de bidrar til produksjon av klasevåpen.

Oljefondet og Norges Bank

Hvis vi så ser på hvem som eier BlackRock, får vi en overraskelse:

Ifølge Morningstar er største eier av BlackRock PNC Bank med 21.11%. Deretter kommer Norges Bank med 7.13%. NBIM er største «sovereign wealth fund investor» i BP og fjerde største investor i Shell.

(NBIM = Norges Bank Investment Management)

Oljefondet har investert mer enn 240 milliarder kroner i over tjue utenlanske selskaper som søker om å få lete etter olje og gass i 23  konsesjonsrunde, viser Nordens Nyheters undersøkelse med Norges Bank som kilde. Shell og BP er to av oljefondets største investeringer i oljebransjen, med en samlet sum på over femti milliarder kroner. Undersøkelsen viser at NBIM og det amerikanske investeringsselskapet BlackRock har omfattende eierinteresser i de store oljeselskapene i Europa, Asia og USA.

Hvis vi så ser på hvem som eier Norges desidert største selskap, Statoil, så er naturligvis staten og Folketrygdfondet de største eierne. Men på en god tredjeplass kommer ingen annen enn samme BlackRock, som har to poster på til sammen 1,51%.

Den eneste konklusjonen vi kan trekke av dette er at Norges oljeformue, den norske statens investeringer og Norges pengemaskin nummer én er blitt fullstendig integrert i USAs finanskapital og da spesielt i den største av de største, nemlig BlackRock.

Dette gir et helt annet perspektiv på Norges avhengighet av USA og forklarer på en helt annen måte enn all verdens politiske spekulasjoner hvorfor Norge opptrer som juniorpartner av Washington og Wall Street. Vi gjør det ganske enkelt fordi det er det vi er!

Og hvem er så Larry Fink?

Biografien til Laurence (Larry) D. Fink .gir inntrykk av at han kom så å si fra ingenting til å bli verdens viktigste kapitalforvalter. Fink er født i 1952 i en jødisk familie fra California, sønn av en skoselger og en engelsklærer. Sitt virkelige gjennombrudd gjorde han på siste halvdel av 1990-tallet og BlackRock ble børsnotert i 1999. Det var gjennom nittitallet at USAs lovgivning åpnet for at denne typen forvaltningsselskaper kunne få en slik posisjon. Det er jo ikke sin egen kapital han forvalter. Det er de rikeste av de rike i USA som har brakt ham dit han er. Sjøl om det ikke framgår av kundeoversikten, er det opplagt at den omfatter noen av de rikeste familiene og klanene i USA, de som står på Forbes liste over America’s Richest Families.

Larry Fink er kommet dit han er kommet ganske enkelt fordi USAs oligarker vil ha ham der. Han er deres mann. Da finanskrisa herjet i USA i 2008 var det Larry Fink som ble brukt av finansdepartementet og The Fed for å ta seg av oppkjøp og restrukturering av Bear Stearns, American International Group (AIG), Citigroup, Fannie Mae and Freddie Mac.

Og han har svært tett kontakt med det politiske USA. Andrew Gavin Marshall skriver:

Throughout the crisis, Fink would find himself on the phone multiple times a day in conversation with then-President of the New York Federal Reserve, Timothy Geithner, Treasury Secretary and the former CEO of Goldman Sachs, Hank Paulson, and Federal Reserve Chairman Ben Bernanke. Fink explained, “It gives comfort to our clients that we are being involved in some of the solutions of our economy, and it allows us to show our clients that we are being asked in these difficult situations to provide advice.”

Fra 2009 til 2013 hadde Gaithner minst 104 møter og telefonsamtaler med Larry Fink, ifølge den offisielle kalenderen til finansministeren. I 2010 skrev Suzanna Andrews en god artikkel i Vanity Fair om Fink der hun blant annet sier at han godt kan bli den neste finansministeren i USA. Siden han hører til det demokratiske partiet, øker den sannsynligheten hvis Hillary Clinton skulle bli valgt til president. Men sjøl en republikansk seier ville ikke utelukke at den mektigste mannen på Wall Street blir utnevnt.

PS:

Takk til Erik Plahte som har gitt verdifulle tips til denne artikkelen.

Forrige artikkelLatin-amerikanske leiesoldater drept i Jemen
Neste artikkelUkrainske nazister vil kjempe sammen med USA i Syria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).