Vil Tyrkia stenge Bosporos for Russland?

0

I følge Montreux-konvensjonen av 1936 er det Tyrkia som kontrollerer Bosporos og Dardanellene, altså stredene som forbinder Svartehavet med Middelhavet. Men samtidig er Tyrkia forpliktet til å la både handelsskip og militære fartøyer passere. Den russiske Svatehavsflåten, som har hovedkvarter i Sevastopol på Krim, kan altså passere stredene, men Tyrkia har potensielt muligheten til å nekte dem passasje. For Russland ville det bety at landet blir sperret ute fra Middelhavet og at sjøveien til Syria måtte gå fra Murmansk via Gibraltar.

Tyrkias nedskyting av det russiske Sukhoi-24-bombeflyet og Russlands straffetiltak har plutselig gjort dette til et aktuelt tema igjen. Russiske Sputniknews har en artikkel 26.11.2015 under tittelen Turkey Has No Legal, Economic Basis to Close Bosphorus for Russian Ships der nettavisa går gjennom de ulike klausulene i Montreux-konvensjonen og understreker at Tyrkia bare kan blokkere stredet i tilfelle krig.

Foreløpig har ingen av de involverte maktene uttalt seg offisielt om dette, men det er klart at kontrollen over stredene er et kort sultan Recep Erdoğan i verste fall kan komme til å spille mot Russland. Erdoğan lyktes med sin utpresning av EU og har sikret Tyrkia både EU-milliarder, visafri innreise til EU og nye medlemskapsforhandlinger. Samtidig bevarer han muligheten til når som helst å sende hundretusener av flyktninger til Europa, hvis han skulle være misfornøyd med EU. Han har altså erfaring med at utpresning nytter og kan gi gode resultater.

Hvorfor så ikke bruke utpresning mot Russland? Hvorfor ikke spille Bosporus-kortet? Et argument i mot er naturligvis at Russland ville se dette som en casus belli, en sak som utløser krig. Og da vil Tyrkia naturligvis påberope seg NATO-paktens artikkel 5, og så fall ville NATO være i krig med Russland. Dette er hard poker, od det vet alle parter. Problemet er at sultan Erdoğan er en mann (med et system) som kunne tenkes å spille denne typen poker.

Nedskytinga av Su-24 har allerede satt gassimporten fra Russland i fare, noe som vil skade begge parter, men som ville være verst for Tyrkia. I så fall har landet bare en eksportør å falle tilbake på, nemlig, Russlands allierte Iran. Dette kan neppe kalles en klok strategi.

Den illegale importen av olje fra IS-kontrollerte områder i Irak og Syria er i ferd med å bli stengt av russisk bombing, så da vil også den krana være stengt.

Men vil Barack Obama godta et slikt spill fra Tyrkias side? Obama beordret 27.11.2015 Tyrkia til å stenge grensa mot Syria for IS, men Erdoğan er en løs kanon på dekk. Han har ambisjoner om å gjenskape Det osmanske riket. Det er ikke gitt at han følger enhver ordre fra Det hvite hus. Og hvem er det egentlig som er øverstkommanderende i USA?

 

 

 

Forrige artikkelTyrkia driver vellykket utpresning mot EU
Neste artikkelTyrkias rolle i å støtte og bygge opp terrorismen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).