Terroren i Mali, salafistene og krigen om Afrika

0

21 mennesker ble drept i en terroraksjon mot et luksushotell i Malis hovedstad Bamako 20. november 2015. Den salafistiske terrorgruppa Al-Mourabitoun har tatt på seg ansvaret for aksjonen. Denne gruppa ledes av Mokhtar Belmokhtar, som er samme mann som sto bak terrorangrepet i In Amenas i Algerie 16. januar 2013 da også ansatte i Statoil ble rammet. Gruppa har forbindelser til al-Qaida og IS, og det er de samme kreftene som står bak dem. Dette handler om krigen om Afrikas ressurser.

bamako terror

Mokhtar Belmokhtar og Al-Mourabitoun

Mokhtar Belmokhtar fikk sin militære opplæring av CIA i Afghanistan og hadde der også kontakt med Pakistans hemmelige tjenester ISI. Under en operasjon der mistet han det ene øyet, og kalles derfor av og til den enøyde terroristen. Han vedte tilbake til Algerie i 1993 og ble med i jihadistgruppa GSPC, Salafist Group for Preaching and Combat, som nå kaller seg al-Qaeda in the Islamic Maghreb (AQIM). Denne gruppa skal ha blitt opprettet av den algirske etterretningstjenesten, i følge Mohammed Samraoui, som var nestleder i Algeries kontraspionasje. Hensikten var å underminere den mer «moderate» islamistiske bevegelsen. Jihadister som vendte hjem fra Afghanistan ble rekruttert til denne nye terrororganisjonen av etterretningstjenesten, og blant rekruttene var Belmokhtar. Denne gruppa opprettet også celler i Europa, blant annet i Belgia og Frankrike. Den hadde sterke forbindelser til al-Qaida, men det var først fra 2007 den skiftet navn til al-Qaeda in the Islamic Maghreb.

I 2012 splittet Belmokhtar fra AQIM og opprettet al-Mua’qi’oon Biddam (Those who Sign with Blood) brigaden. Denne gruppa tok på seg ansvaret for terroraksjonen i In Amenas i 2013. Rett etterpå gikk de sammen med ei annen jihadistgruppe og dannet Al-MourabitounDenne organisasjonen har erklært lojalitet til Den islamske staten i Syria og Irak, IS, en erklæring Belmokhtar har vært uenig i.

Etter at Vesten, men Norges rødgrønne regjering i spissen, lyktes i å ødelegge Libya og legge landet åpent for jihadistene, har Belmokhtar og hans folk fått våpen og utstyr fra Libya.

Islamistisk terror i Mali

Mali er overveiende muslimsk. Men det er ingen fundamentalistisk versjon av islam som dominerer. Det finnes mange sufi-helligdommer, og sufiene er kjent for kunst, filosofi og vitenskap. Timbuktu var berømt som handelssted omtrent samtidig med den italienske renessansen, og den viktigste handelsvaren skal ha vært bøker.

Men med støtte fra Saudi-Arabia og gulfstatene driver nå ytterliggående islamister en terror mot sufier og deres helligdommer i Mali. Salafistene ødelegger også sufi-helligdommer i Libya.

USA påsto å ha drept Belmokhtar tidlig i 2015, men seinere meldinger sier at han lever verste velgående. Tilhengerne kaller ham han som ikke kan fanges.

I følge Gatestone Institute er Qatar nå en større sponsor for jihadistisk terror enn Saudi Arabia.

  • Although outwardly more liberal than the Saudis, the Qataris have surpassed them as financiers of extremism and terrorism.
  • U.S. officials reckon that Qatar has now replaced Saudi Arabia as the source of the largest private donations to the Islamic State and other al-Qaeda affiliates.

I følge franske kilder er det i første rekke Qatar som sponser jihadistgruppene i Mali. Foruten Al-Mourabitoun skulle det også dreie seg om Ansar al-Din:

The MNLA [secular Tuareg separatists], al Qaeda-linked Ansar Dine and MUJAO [movement for unity and Jihad in West Africa] have all received cash from Doha.

Dette dreier seg om kampen om Afrikas rikdommer

Disse fanatiske jihadistgruppene er ikke noe annet enn redskaper for imperialistmaktenes kamp for å rane til seg Afrikas rikdommer. (Jeg siterer nedenfor et utdrag av min artikkel fra 2013.)

Det er ingen hemmelighet hva Statoil holder på med i Afrika. Statoil ble opprettet i 1972 for å sikre best mulig statlig kontroll med utviklingen av Norges petroleumsressurser. Men på initiativ fra Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland ble selskapet privatisert i 2000, og siden da har selskapet opptrådt som ethvert annet imperialistisk selskap. I Afrika opererer Statoil i Algerie, Angola, Ghana, Libya, Nigeria, Mosambik og Tanzania.

statoils verden2

Det er ikke påvist noe olje i Mali, men landet er rikt på andre ressurser, slik som gull (3. størst i Afrika), bauxitt, jernmalm, fosfat (et mineral som det snart blir knapphet på). Mali er dobbelt så stort som Frankrike. Obama har gitt ordre til en markant økning av USAs militære nærvær i Afrika.

Våre venners venner – terroristene

I krigene for å ødelegge Libya og Syria er Norge nært alliert med Saudi-Arabia og gulfstatene. Saudi-Arabia og Qatar finansierer og væpner ytterliggående salafistgrupper som driver omfattende terror. Hvordan det kan slå ut fikk amerikanerne lære da ei slik gruppe drepte ambassadøren deres i Benghazi. Alt tyder på at det er oljepenger og våpen fra et av verdens mest undertrykkende regimer, nemlig huset Saud, som også står bak terroren mot annerledestenkende muslimer i Mali.

Da han ennå var statssekretær var Espen Barth Eide på statsbesøk i Saudi-Arabia. Han uttalte da:

– Norge og Saudi-Arabia har gode bilaterale relasjoner og sammenfallende posisjoner innenfor flere utenrikspolitiske områder, noe dette besøket har bekreftet, sier Eide. Videre synes det klart at det  finnes store muligheter for norsk næringsliv i Saudi-Arabia, ikke minst innenfor petroleumsbransjen, men også innen fornybar energi og energieffektivisering.

Det er vel verdt å merke seg at de rødgrønne mener at Norge har sammenfallende posisjoner utenrikspolitisk med huset Saud. Og det er også grunn til å merke seg hva våre venners venner foretar seg i Afrika.

 

Olje og gass er langt fra de eneste strategiske ressursene som Afrika er rikt på. Mali har for eksempel gull (3. størst i Afrika), bauxitt, jernmalm, fosfat. Fosfat er uhyre viktig, fordi det industrialiserte jordbruket forbruker fosfat så vanvittig fort at kildene snart (et perspektiv på 30 år) begynner å gå tomme. Og forholdet mellom fosfat og mat kan lettest forstås slik: Uten fosfat – ingen mat! Utenom USA og Kina finnes de største forekomstene i Vest-Sahara og Jordan.

Frankrike bruker kjernekraftverk til 70% av sin strømforsyning. Uranet til disse kraftverkene kommer fra Malis naboland Niger. Mali har også store uranressurser som foreløpig ikke er utnyttet. Krigen i Sudan har naturligvis handlet om olje. Og i Den demokratiske republikken Kongo har Vesten gjennom stråmenn vært involvert i den uhyre grusomme krigen som kalles Afrikas verdenskrig, der millioner av mennesker har mistet livet de siste tjue åra, nesten uten at det har nådd overskriftene i dannede vestlige aviser. I Kongo har det blant annet handlet om mineralet koltan, som er helt nødvendig i alt fra mobiltelefoner til computere til dataspillmaskiner. Kongo skal etter noen analyser ha råvarer til en verdi av 24.000 milliarder dollar som ennå ikke er utnyttet.

I 2010 definerte EU ei liste på 14 strategiske mineraler som Europa stort sett ikke har sjøl og der mange av dem er å finne i hovedsak i Kina eller Afrika.

Krigen mot Kina om Afrika

Kina er del landet som står sterkest som økonomisk samarbeidspartner med de fleste afrikanske land. USA klarer ikke å møte dette med økonomisk konkurranse, så Washington har valgt den metoden de kjenner best, militær intervensjon. En amerikansk-israelsk tenketank foreslo i sin tid for George W. Bush at USA burde opprette en spesialkommando for Afrika for å kjempe mot Kinas økte innflytelse. Resultatet ble AfricomObama har fulgt opp denne strategien og satser nå på å trappe opp amerikansk militær innsats i Afrika. Vi kan med rette kalle dette USAs krig mot Kina i Afrika.

The Intercept skriver:

The U.S. has also carried out a shadow war of special ops raids, drone strikes and other attacks, as well as an expanding number of training missions by elite forces. U.S. special operations teams are now deployed to 23 African countries “seven days a week, 24/7,” according to Bolduc. “The most effective thing that we do is about 1,400 SOF operators and supporters integrated with our partner nation, integrated with our allies and other coalition partners in a way that allows us to take advantage of each other’s capabilities,” he said.

The U.S. military has also set up a network of bases — although it is loath to refer to them in such terms. A recent report by The Intercept, relying on classified documents leaked by a whistleblower, detailed an archipelago of outposts integral to a secret drone assassination program that was based at the premier U.S. facility on the African continent, Camp Lemonnier in Djibouti.

Og i tillegg til USAs regulære militære innblanding, lar man sine venner i oljediktaturene sponse jihadistgrupper som kan spre terror, som igjen gir påskudd til intervensjon. Metodene begynner å bli velkjente, og de er så godt dokumentert at det nesten er kjedellig. Når det ikke omtales i de viktigste mediene, så kommer det av at deres lojalitet ligger hos Pentagon og det militær-industrielle kompleks.

 

 

 

Denne bloggen er fullstendig uavhengig. Den har ingen sponsorer og ingen annonseinntekter. Hvis du ønsker å støtte den med små eller store gaver, kan du enten bruke PayPal eller betale inn til konto 9001.14.69441. For tida brukes alt som kommer av gaver til markedsføring for å få flere lesere.

Forrige artikkel– IS smuglet våpen fra Ukraina til Syria
Neste artikkelDe ti mest leste i 2015
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).