Nå vil «alle» bombe IS

0

Frankrike og president François Hollande har svart på massakrene i Paris med å kaste seg inn i en intens bombekampenje, angivelig mot IS/Da’esh i Syria. Fra hangarskipet Charles de Gaulle, som er stasjonert i det indre Middelhavet, har franske jagerfly tatt av i bølger for å bombe IS-stillinger, blant annet i deres «hovedstad» Raqqa.

Dette har også ført til at Hollande har inntatt en noe mer forsonlig holdning oevrfor Syrias president Bashar al Assad, i følge Financial Times.

Vladimir Putin har invitert Frankrike til et samarbeid om krigen mot IS, og han og Hollande er enige om å utveksle etterretning og koordinere valg av bombemål.

Og nå vil plutselig «alle» bombe i Syria. Tyskland, som vanligvis har vært forsiktig med å delta i kriger i dette århundret, vil gjerne sende 1200 soldater og bombefly. Det blir i så fall landets største «utenlandsinnsats» i nyere tid.

Og David Cameron, naturligvis, vil gjerne bombe. Og sterke krefter i Labour vil så gjerne være med, men mistenker partiets nye leder, Jeremy Corbyn, for å prøve å hindre britisk deltakelse i bombekrigen.

USA og NATO ser at Syrias regjering med støtte fra Russland gjør framgang i kampen mot jihadistene, så derfor oppfordrer NATO medlemslanda til å blande seg inn. De er redd for å tape innflytelse på utfallet av en krig Vesten har ført i fire år.

Samtidig blir det mer og mer klart hvordan Vesten har tjent på illegal oljehandel via Tyrkia med olje fra IS-kontrollerte områder i Syria og Irak. Israel er sannsynligvis også en stor mottaker av denne oljen. Dermed blir det også stadig klarere hva denne krigen hele tida har handlet om, nemlig kontrollen over olje og gass, og transporten av olje og gass til markedene.

Dette tok jeg blant annet opp i artikkelen: It’s the gas, stupid!

Og jeg advarte mot denne krigen fra start. Les: Rødgrønn krigsaktivisme og Hvorfor krig mot Syria? Har de vettet i behold?

Når vi ser hva som har skjedd i ettertid må vel sies å ha vært rimelige advarsler?

 

Forrige artikkelKinesisk investeringsoffensiv i Europa
Neste artikkelTyrkia driver vellykket utpresning mot EU
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).