Kinesisk investeringsoffensiv i Europa

0

Kina vil investere over 1000 milliarder dollar i Europa de kommende fem årene, sa Kinas statsminister Li Keqiang til en konferanse med 16 europeiske statsledere i Suhzou 25.11.2015. Det er nettidskriftet The Diplomat som skriver dette.

Det var det fjerde møtet mellom Kina og det som kalles CEE-landa, det vil si Albania, Bosnia-Herzegovina, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Makedonia, Montenegro, Polen, Romania, Serbia, Slovakia og Slovenia. Rett før jul i 2014 undertegnet statsminister Li samarbeidsavtaler med en rekke av de samme landa. Kina forpliktet seg da til å investere 10 milliarder dollar i Balkan-landa.

De fleste av disse CEE-landa er medlemmer av EU, men de gylne dagene med store overføringer derfra er over. Nå er arbeidsløsheten stor i mange av disse landa og de sliter med stagnasjon og fattigdom. For politikerne er det som manna fra himmelen å høre en av lederne i verdens største økonomi love dem investeringer – og det i en slik størrelsesorden.

Investeringsplanen er en oppfølging av Kinas «vei-og-belte»-visjon, Den nye silkeveien og det økonomiske beltet, som skal forbinde Kina, Sentral-Asia og Europa. For Kinas del kommer det på et tidspunkt da landet sliter med å holde veksten over 7% samtidig som landet legger om fra intensiv lavkosteksport til større vekt på tjenester og det indre kinesiske markedet.

Er programmet realistisk? Det vil naturligvis tida vise, men Kinas kapitaleksport ligger nå på ca. 120 milliarder dollar i året, noe som er en økning på 16% fra i fjor. Investeringer på 1000 milliarder dollar, eller drøyt et norsk oljefond, på fem år betyr jo ganske enkelt ca. 200 milliarder i året, så vi snakker om en dobling.

Noe annet som sikkert er musikk i de europeiske ledernes ører er at Kina tar sikte på å øke vareimporten med 10.000 milliarder dollar. Deutsche Bahn har for eksempel antydet at selskapet vil kjøpe togmateriell fra Kina.

IMF har forpliktet seg til å gi Kinas valuta, yuan renminbi, status som internasjonal reservevaluta. Pengefondet hadde egentlig ikke noe valg, siden denne prosessen alt er kommet langt på verdens valutamarkeder. Russland har også gjort renminbi til en av sine reservevalutaer, og regner med at den snart vil utgjøre 20% av landets beholdning av utenlandsk valuta.

Forrige artikkelTankar om vänsterbloggande
Neste artikkelNå vil «alle» bombe IS
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).