Finland på vei inn i depresjonen

0

Finland har vært den snille gutten i euro-klassen. Landet har en svært lav gjeldsgrad i forhold til andre EU-land; 62% av BNP. I følge World Economic Forum er konkurranseevnen i finsk økonomi på topp. Under de mest dramatiske delene av krisa i Hellas var det særlig Finland som satte seg på bakbeina og protesterte mot enhver antydning til særordninger for Hellas. Og ingen kan beskylde finnene for ikke å være puritanske, hardtarbeidende og seriøse folk.

Men likevel er den finske økonomien nå på vei inn i depresjonen. Finland har vært der før, så finnene har trening. Ved Sovjetunionens sammenbrudd mistet landet 40% av eksportmarkedet sitt. Men den gangen hadde Finland sin egen valuta, markka, og kunne devaluere den for å få fart på økonomien.

Dessuten gjorde Finland sitt strategiske veivalg da Nokia gikk fra i hovedsak å produsere gummistøvler og tremasse til å bli verdensledende på mobilteknologi.

Nå er Finland derimot bundet til masta gjennom sitt medlemskap i eurosonen, et medlemskap det finske folket aldri fikk lov til å si sin mening om. Det er Telegraph som oppsummerer problemene i finsk økonomi på denne måten.

Finsk BNP ligger fortsatt 6% under nivået fra før finanskrisa og har resesjon på fjerde året. Nabolandet Sveriges BNP ligger til sammenlikning 8% over nivået fra før konkursen i Lehman Brothers i 2008.

Euroen og EUs stabilitetspakt gjør at Finland har svært få handlingsalternativer. Landet er spent fast i tvangstrøya, og dette har skapt grobunn for en økende kritikk mot euroen i det tidligere så entusiastiske eurolandet Finland. Telegraphs økonomiredaktør Ambrose Evans-Pritchard stiller det naturlige spørsmålet: «Hvis euroen ikke kan fungere for det mest konkurransedyktige landet i EU, hvem kan den da fungere for?»

Krisa i Finland er omfattende. Det er knapt noen vekst i økonomien. Arbeidsløsheten vokser. Det er deflasjon og svikt i eksporten, ikke minst på grunn av de sanksjonene mot Russland som USA har pålagt EU å vedta.

Regjeringa har valgt å møte krisa med markante offentlige nedskjæringer, noe den finske fagbevegelsen har reagert kraftig imot, sist med en omfattende generalstreik 18. september 2015.

 

Forrige artikkelHvem hjelper IS/Da’esh med ulovlig oljesalg?
Neste artikkel800 pumpehagler på vei fra Tyrkia stanset
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).