Saudi Arabia: Tøffe tider forut

0

Saudi Arabia bruker penger som om det ikke fantes noen dag i morgen, som en full sjømann på landlov. Landets enorme oljeinntekter har gjort det mulig å kjøpe utenlandske politikere, avanserte våpen, siste nytt i moderne teknologi – og bestikke befolkninga til å holde seg i ro og ikke tenke på opprør.

saudi prinser
Alle verdens toppledere kom til begravelsen til kong Abdullah i Riyadh. Alle ville vise sin sorg over halshuggerkongens bortgang.

Saudi Arabia fører en forbrytersk krig mot nabolandet Jemen og har pøst lassevis med penger og ressurser inn i jihadistbevegelser i Midt-Østen og Nord-Afrika. Dessuten har landet, som regner seg som «vokteren av de to helligdommer», drevet en verdensomspennende og kostbar misjonvirksomhet for sin spesielle variant av ekstremt konservativ islam – wahhabismen også kalt petro-islam. Landet skal ha finansiert om lag 2000 moskeer i utlandet og et stort antall koranskoler og salafistnettverk.(Saudi Arabia, som ikke tar imot flyktninger fra Syria, har tilbudt å gi sitt bidrag i form av bygging av 200 nye moskeer i Tyskland.)

Men Saudi Arabia trenger en oljepris på minst 105 dollar fatet for å balansere budsjettene sine, ifølge Det internasjonale pengefondet. Nå ligger oljeprisen, ikke minst takket være Saudi Arabias priskrig, på 48 $ per fat. Hvis prisen holder seg der framover, vil det gå bare fem år for kista er tom, ifølge IMF.

Saudi Arabia er et rikt land fullt av fattige mennesker. Det lever 30 millioner innbyggere i landet, bare halvparten er saudiere, resten er fremmedarbeidere, stort sett uten rettigheter. Det finnes lite offisiell statistikk over fattigdommen, men The Guardian hevder med støtte i presserapporter at mellom to og fire millioner saudier lever under fattigdomsgrensa. Saudi Arabia har en ung befolkning som vikser raskt. To tredeler av innbyggerne er under 30. Arbeidsløsheten blant dem er høy.

Saudi Arabia er ikke i stand til å produsere mat til å mette sin egen befolkning, ikke på langt nær. 80% av maten importeres, og fra 2016 vil landet slutte helt å produsere hvete.

På toppen av dette diktaturet finner vi den saudiske kongefamilien, som ifølge Forbes skal være på 30.000 personer, hvorav 4000 prinser kan leve i den ytterste luksus uten å gjøre et arbeidsslag. Og på grunn av flerkoneriet regner man med at kongefamilien kan bli doblet fram til 2020.

Saudi Arabia bruker 10,4% av sitt BNP på militærvesenet. Det er uten sammenlikning mest i verden og det dobbelte av nummer to, De forente arabiske emiratene. Prinseklassen er livredde for at jihadistene skal komme å ta dem, noe de kan ha grunn til. Den islamske staten og Abu Bakr al-Baghdadi har erklært at de skal erobre Saudi Arabia for kalifatet sitt.

Den krigen Saudi Arabia fører mot Jemen har skapt en stor humanitær krise i det fattige landet, men den har også ført til at Saudi Arabias grenseprovinser blir angrepet av den jemenittiske houthi-bevegelsen.

Alt tyder på at Huset Saud lever på lånt tid, og at den tida begynner å bli knapp. IMF anbefaler en kraftig nedskjæringspolitikk, og det er slett ikke gitt at de fattige i Saudi Arabia uten videre vil finne seg i det, på tross av militærdiktatur og halshogginger. Så Børge Brende og andre norske politikere får nyte saudiarabisk gjestfrihet så lenge den varer. Det er ikke sikkert det blir så veldig lenge.

Forrige artikkelTTIP – ikke mye innsyn for de folkevalgte
Neste artikkelPortugal: presidenten nekter venstresida å danne regjering
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).