– Oljefondet kobles til en av Indonesias verste avskogere

0

«Oljefondet har de siste årene solgt seg ut av flere palmeoljeselskaper av miljøhensyn. Likevel eier fondet fortsatt aksjer til en verdi av 7,9 milliarder kroner i selskaper som er involvert i palmeoljeproduksjon.» Dette skriver Regnskogsfondet i en ny rapport.

I 2011 solgte Oljefondet seg ut av det kontroversielle plantasjeselskapet Astra Agro Lestari, som er ansvarlig for storskala avskoging og rasering av leveområdene til nomadiske urfolk og utrydningstruede dyr. Siden den gang har paradoksalt nok Oljefondet økt sine investeringer i fire selskaper som kontrollerer Astra Agro Lestari, og fondet tjener derfor fortsatt store penger på regnskogsødeleggelse, viser en ny rapport som Aidenvironment har laget på oppdrag av Regnskogfondet.

– Rapporten viser sjokkerende ødeleggelser. Astra Agro Lestari har rasert 140 kvadratkilometer regnskog siden 2006. Klimagassutslippene fra torvmyr som Astra har drenert for å anlegge plantasjer, tilsvarer årlige utslipp fra 830 000 biler. Sjeldne dyr som Sumatraelefanter og tigre er kritisk truet av at deres siste leveområder forsvinner. Astras palmeolje er billig for forbrukeren, men prisen for naturen er skyhøy, sier Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.

Dette er en viktig dokumentasjon, og det er fint at Regnskogsfondet har gjort dette, men resultatet var fullstendig forutsigbart. I en blogg fra 2012 med tittelen Skrift i sand – Klimameldinga, skriver jeg:

I tillegg til kvotehandel er det to områder som har vært regjeringas metoder for å unngå utslippsreduksjoner hjemme, og det er regnskogsprogrammet REDD+ og det andre er CO2-fangstanlegget på Mongstad.

Det finnes en omfattende kritikk av REDD+programmet, både fra miljøorganisasjoner og fra urbefolkningsgrupper. Mulighetene for svindel og korrupsjon er enorme, blant annet gjennom å definere palmeoljeplantasjer som skog. Hulheten blir enda tydeligere når Regnskogfondet kan melde at Norge gjennom Oljefondet tjener penger på rasering av regnskog.

Oljefondet er verdens største uavhengige investeringsfond. Det handler om internasjonal finanskapital i stor stil. Det finnes etiske retningslinjer som gjør at fondet trekker seg ut av selskaper som produserer våpen, og i stedet investerer tungt i selskaper som eier våpenindustrien. Norges bank og Oljefondet eier for eksempel over 14% av fondsforvaltningsselskapet BlackRock, og er med det nest største eier.

Aftenposten skrev 11. mars 2013:

Ifølge en rapport fra den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen, ICAN, var BlackRock i 2012 blant de viktigste investorene i franske, britiske og amerikanske selskaper som produserer atomvåpen.

BlackRock kontrollerte også i 2012 poster på mellom 1 og 8 prosent i selskapene Hanwha Corporation, Lockheed Martin, Alliant Techsystems og Textron. Disse står alle på listen over forbudte selskaper for Oljefondet, fordi de bidrar til produksjon av klasevåpen.

Gjennom sin tunge aksjepost i BlackRock har Oljefondet forent sin strategi med dem, og blant annet gjennom det er «Statens pensjonsfond utland» nå en integrert del av den globale finanskapitalen.

Og slik er det altså også med raseringa av regnskogen; Oljefondet selger seg ut av driftsselskapet og kjøper seg inn i eierselskapet, der profitten kontrolleres.

Oljefondet har eierinteresser på til sammen 4,1 milliarder kroner i selskapene Jardine Matheson, Jardine Strategic Holdings, Jardine Cycle and Carriage og Astra International – som kontrollerer Astra Agro Lestari. (Du kan søke i Oljefondets portefølje her.)

 

Forrige artikkel”Nobelpriset” i ekonomi passar Västs världsbild?
Neste artikkel“Where is the smoking gun?” Asks Pål Steigan about the MH17 investigation
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).