The Intercept har publisert en ny bunke med hemmelige militære dokumenter fra USA som på en grundig og dramatisk måte avslører fredsprisvinner Barack Obamas «droneprogram» for hva det er: et program for lovløse drap over hele verden.
Jeremy Scahill skriver i The Drone Papers:
From his first days as commander in chief, the drone has been President Barack Obama’s weapon of choice, used by the military and the CIA to hunt down and kill the people his administration has deemed — through secretive processes, without indictment or trial — worthy of execution. There has been intense focus on the technology of remote killing, but that often serves as a surrogate for what should be a broader examination of the state’s power over life and death.
Drones are a tool, not a policy. The policy is assassination. While every president since Gerald Ford has upheld an executive order banning assassinations by U.S. personnel, Congress has avoided legislating the issue or even defining the word “assassination.” This has allowed proponents of the drone wars to rebrand assassinations with more palatable characterizations, such as the term du jour, “targeted killings.”
When the Obama administration has discussed drone strikes publicly, it has offered assurances that such operations are a more precise alternative to boots on the ground and are authorized only when an “imminent” threat is present and there is “near certainty” that the intended target will be eliminated. Those terms, however, appear to have been bluntly redefined to bear almost no resemblance to their commonly understood meanings.
I The Kill Chain viser Cora Currier den beslutningsprosessen maktapparatet bruker når de planlegger sine dronedrap. Man velger ut folk til henrettelse, man forbereder henrettelsen, og man gjennomfører den. Alt gjøres uten noen form for legal prosess. Det finnes ingen sivile rettigheter, ikke noe juridisk forsvar, ingen appellinstans. USAs militærbyråkrati er politi, domstol og bøddel. Og, som erfaringene viser, myrdes det svært ofte helt uskyldige mennesker under drapstoktene, slik som et bryllupsfølge i Jemen.
Droneprogrammet, eller skulle vi kalle det drapsprogrammet, har drept hundrevis av sivile, deriblant mange barn.
I Find, Fix, Finish skriver Scahill om hvordan dette drapsprogrammet er blitt utviklet under Obama, og om hvordan den amerikanske basen Camp Lemonnier i Djibouti har vært sentral for drapene i regionen.
I Firing blind skriver Currier om hvordan de såkalte presisjonsaksjonen svært ofte rammer blindt, og at det hun kaller avtandens tyrranni gjør beslutningsprosessen heller lempfeldig.
Edward Snowden og Daniel Ellsberg roser avsløringa av dronepapirene.
“In an astonishing act of civil courage, one American just shattered an unspeakable lie,” Snowden wrote. “When we look back on today, we will find the most important national security story of the year. Today, @DanielEllsberg is smiling.”
Avsløringa av Obamas illegale drapsprogram er viktig og understreker enda en gang at det må bli et internasjonalt krav at mannen leverer tilbake fredsprisen som han har vanæret fra første dag på kontoret.
Men dette bringer også Norge inn i bildet på en annen måte. Forsvaret og norske politikere ønsker at det skal opprettes et dronesenter på Rygge. The Drone Papers viser hva slags virksomhet et slikt dronesenter eventuelt vil bli en del av.