Libyakrigen: – Hykleri, hyklera!

0
Ine Eriksen Søreide er stolt av bombingen av Libya.

Professor Terje Tvedts oppgjør med norsk Libya-politikk har utløst en rekke krav i norske medier om at den rødgrønne regjeringas beslutning om å bombe Libya i 2011 må granskes. Her fra lederartikkel i Dagbladet:

Hykleri, hyklera!

Våren 2011 gikk Norge til krig mot Libya. I løpet av fire måneder slapp seks norske F-16-fly i alt 567 bomber over Libya. Norges rolle var betydelig, ikke minst fordi våre piloter gjennomførte oppdrag mot viktige og risikable mål. President Obama omtalte det norske bidraget som meget slagkraftig og verdifullt. Knapt noen snakket om hvor mange liv — sivile og militære — som gikk tapt på grunn Norges bombetokter. Raskt ble vår krig i Libya gjemt i et mørkt skap. Tausheten lå over landet som et lavtrykk på Vestlandet. Libya fikk synke ned i borgerkrig, kaos og nød. Vi hadde gjort vårt. Resten var andres ansvar.

Libya-krigen viser hvor vanskelig det er for både politikere og medier å lære av sine feil. Det fantes ikke motforestillinger da Stoltenberg-regjeringen vedtok krig etter noen raske konsultasjoner på mobiltelefon. Noen kritiske synspunkter kom heller ikke fram da Stortinget drøftet Libya, fem dager etter at de første norske F-16-flyene var på plass. Noe seinere vedtok SV støtte til krigen på sitt landsmøte. Norske medier var for å gripe inn. Også Dagbladet som samtidig advarte mot å gå lenger enn FN-resolusjonen som var grunnlaget for militæraksjonen.

Og avisa konkluderer med: Kravet om en bred gransking får vår støtte.

Både Stavanger Aftenblad og Dagsavisen støtter kravet om granskning. Jeg har stilt dette kravet i årevis, uten å få gjenklang noen steder. Les for eksempel:

Libyakrigen: Krev uavhengig granskning!

Ødeleggelsen av Libya – et samlet storting ansvarlig

Libyakrigen: – Norge tøyde FN-mandatet

Still Stoltenberg for en krigsforbryterdomstol

Men en annen ting som også bør granskes, og det er de norske medienes unisone og totalt ukritiske støtte til Libyakrigen. Og deres totale uvilje mot å ta dette oppgjøret i ettertid. Libyakrigen er ikke bare en skamplett på norske politikere, den er en konkurserklæring for en samlet mediabransje – med uhyre få unntak.

 

Forrige artikkelVolkswagen-skandalen og EUs feilslåtte klimapolitikk
Neste artikkelMoralism eller marxism?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).