Går det mot nederlag for USA i Syria?

0

Russlands sjakktrekk med å sette Syrias regjering i stand til å knuse de jihadistiske styrkene, har satt USA i noe som begynner å likne sjakk matt. Nye signaler fra Washington ser ut til å berede grunnen for noe som kan bli det største tilbakeslaget til USA på årtier. Alternativet hadde vært å gå til full konfrontasjon med Russland, slik Saudi Arabia, med sine rop om hellig krig, har tatt til orde for. Men det later til at noen i Pentagon har gjort hjemmeleksa si og kommet til at dette spillet ikke kan vinnes.

putin obama fn

Russlands rolle

Russland har vært nøye med å operere på grunnlag av internasjonal rett. Den russiske offensiven mot jihadiststyrkene i Syria kommer på grunnlag av en invitasjon og oppfordring fra Syrias lovlige regjering. Vladimir Putin varslet om offensiven under FNs generalforsamling, og han erklærte sin vilje til å være alliert med USA mot Den islamske staten. «La oss være allierte mot terrorismen, slik vi var mot Hitler under annen verdenskrig,» sa han, og fikk Barack Obama til å stå i et svært dårlig lys.

I løpet av et par uker har Russland demonstrert at USAs angivelige «krig mot IS», som har pågått i over et år, ikke har vært noe annet enn humbug. Med USAs militære kapasiteter, ville supermakta naturligvis ha knekt denne tross alt ganske svake hæren, dersom det var det som hadde vært hensikten. Når Russland så i samme slengen slår til mot de al-Qaida-allierte gruppene og andre terroristgrupper, som har vært finansiert, forsynt og støttet av Vesten via oljediktaturene og Tyrkia, protesterer USA og NATO voldsomt. Og blir dermed avslørt enda en gang. Når fikk de slik omsorg for al-Nusra, kan man jo spørre. Svaret er naturligvis at de har hatt det hele tida, men at de har latt som om de har støttet de såkalte «moderate kreftene».

Andre kritikere av den russiske offensiven sier: Men Russland har sine egne stormaktsinteresser i dette. Javisst. Russland er en imperialistisk stormakt med sine egne stormaktsinteresser. Er det noe nytt? Russland er ingen sosialistisk altruist som opptrer uten baktanker. Russland er et kapitalistisk klassesamfunn der overklassen naturligvis tenker på sine egne strategiske interesser. Hvis man er overrasket over dette, må man ha hatt svært naive forestillinger om verden på forhånd.

Det som er nytt, er at USA etter å ha kunnet herje som landet har villet siden Sovjetunionens sammenbrudd, plutselig møter en motstander som ikke kneler så snart Washington har tatt fram det svarte merket. Dette kommer tydeligvis som et sjokk for ledelsen i USA, men det betyr at de bare beviser sin hybris og sin sjokkerende amatørisme.

Flyforbud og hellig krig

USAs tidligere utenriksminister, presidentkandidat Hillary Clinton, gikk ut 1. oktober 2015 og forlangt at USA oppretter en «flyforbudssone» i Syria, som et svar på den russiske bombinga.

Jeg liker ikke å bruke ord som galskap, fordi det er et upolitisk begrep, men i dagligtale er dette forslaget ikke noe annet enn galskap. I klarspråk ville en «flyforbudssone» være et forsøk på å stanse russiske fly i lufta, eller altså: skyte ned de russiske Su 30 og Su 34 som nå knuser jihadistenes styrkeposisjoner. Eller for å mate det inn med teskje: Dette er et forslag om en luftkrig med Russland over Syria.

Det gjør ikke den sjøloppnevnte «feministen» Clintons krav mer vettugt at hun dermed sier det samme som de republikanske kandidatene Jeb Bush og John Kasich.

Gulfstatene og Tyrkia har også lansert tanken om et militært svar på den russiske offensiven. Og saudiarabiske geistlige har tatt til orde for en «hellig krig» mot Russland i Syria.

Det virker ikke som om det har gått opp for kandidat Clinton og hennes meningsfeller at det allerede er opprettet en flyforbudssone i Syria, og at den er det Russland som bestyrer.

Signaler om at Pentagon kaster kortene

Det er for tidlig å si ennå, og det er naturligvis fullt mulig at skrivebordsgeneraler kan klare å bringe denne farlige konflikten enda nærmere en tredje verdenskrig. Men det virker ikke som om Pentagon har noe særlig lyst på det. En artikkel i Bloomberg, som virker som om den er plassert der for å ta brodden av den kommende kursendringa, har tittelen White House Is Weighing a Syria Retreat.

A week into Russia’s military intervention in Syria, some top White House advisers and National Security Council staffers are trying to persuade President Barack Obama to scale back U.S. engagement there, to focus on lessening the violence and, for now, to give up on toppling the Syrian regime.

Philip Gordon, som tidligere var sikkerhetskoordinator i National Security Council, skrev en artikkel i Politico om at det er «på tide å tenke nytt i Syria».

The current policy of the United States and its partners, to increase pressure on Assad so that he ‘comes to the table’ and negotiates his own departure, must be rethought.

Den nåværende sikkerhetskoordinatoren i NSC, Rob Malley, sier at dersom man gir opp å styrte Assad, kan USA like gjerne fokusere på å redusere lidelsene til folket i Syria og redusere flyktningekrisa, i følge Bloomberg.

Krigspartiet i USA ønsker fortsatt mer krig, så det er ikke gitt at Obama kaster kortene, slik flere av hans rådgivere ønsker. Men som Bloomberg skriver:

Either way, as Russia, Iran and the Syrian regime change facts on the ground, the relative position of America and the Syrians it has supported becomes graver by the day.

Enda et signal om at det kan være en kursendring på trappene er en artikkel i propagandaorganet New York Times, der det går fram at USA avslutter et program til 500 millioner dollar som tok sikte på å trene såkalte «moderate opprørere».

 A senior Defense Department official, who was not authorized to speak publicly and who spoke on the condition of anonymity, said that there would no longer be any more recruiting of so-called moderate Syrian rebels to go through training programs in Jordan, Qatar, Saudi Arabia or the United Arab Emirates.

En katastrofal strategi med uhyggelige følger

Hvis Washington nå faktisk skulle velge å ikke følge haukenes krav om mer krig, men faktisk gi opp strategien med å styrte Assad, så er det i så fall det foreløpige nederlaget for en katastrofal strategi som har kostet et par hundretusen mennesker livet og drevet nesten 12 millioner mennesker på flukt – enten ut av landet, eller som internt fordrevne. I tillegg til ufattelige menneskelige lidelser er det gjort enorme ødeleggelser på byer, sjukehus, skoler, kulturminner og infrastruktur.

For to år siden skrev jeg an artikkel under tittelen: Hvorfor krig mot Syria? Har de vettet i behold? Det viste seg at det hadde de ikke.

Og Europa, som lojalt har støttet denne katastrofale strategien, får nå betale en del av kostnadene med å ta imot en flyktningebølge som ingen av de kriseridde landa i verdensdelen har budsjetter til. Men slik går det naturligvis når Europa holder seg med ledere som er stolte hver gang de får tørke opp etter tabbene til amerikanske presidenter.

 

Les også: Syriakrigen, flyktningene og vi.

Forrige artikkelSyria: De hadde ikke vettet i behold
Neste artikkelTPP mot folkehelsa og ytringsfriheten
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).