Canada trekker seg fra Syria-krigen og flykjøpet

0

Det liberale partiet i Canada og dets leder Justin Trudeau vant valget, og har signalisert at landet vil trekke seg fra Syria-krigen og fra kjøpet av det dyre amerikanske flyet F-35 Joint Strike Fighter.

I en telefonsamtale med Barack Obama sa Trudeau at Canada vil trekke sine seks jagerfly ut av bombekrigen mot Syria. Det virker også klart at den nye statsministeren vil følge opp sine valgløfter om å avslutte F-35-programmet for Canadas del.

Dette er et betydelig tilbakeslag for USA, for Canada har vært en av haukene i USAs krigsallianse. Det konservative forgjengeren Stephen Harper la stor vekt på å være i fremste rekke i alliansen av de villige. I oktober 2014 stilte han en kanadisk styrke på 600 soldater samt jagerfly og overvåkingsfly til disposisjon for USA for bombekrigen i Syria og Irak. Han sendte også 69 soldater til Nord-Irak for å trene kurdiske styrker der. I april 2015 ble Canadas rolle i bombekrigen ytterligere utvidet, og Harper sa i valgkampen, at dersom han vant, ville han gå inn for en langsiktig deltakelse i krigen. Dette skriver DefenseNews.

Harper har også vært en knallhard støttespiller for kuppregimet i Ukraina, til glede for den svært høyreorienterte Ukraina-diasporaen i Canada. Det er ikke klart om hans etterfølger vil være like entusiastisk.

Men det som er klart er at Canada er inne i ei økonomisk krise. De to siste kvartalene har vist en nedgang i BNP, noe som skyldes det internasjonale fallet i oljeprisen. Canada har satset tung på tjæresand og fracking, Dette har vært katastrofalt fra et miljøsynspunkt, men det har gitt store profitter til oljeselskapene og store skatteinntekter til Canada. Men nå kutter oljeselskpene investeringene og sier opp folk. Det gjør at også Canada må kutte utgifter, og da er det nærliggende å kutte F-35 og militære utenlandseventyr.

Og det gjør at F-35 blir desto dyrere for de troskyldige landa som står igjen på kjøperlista, og blant dem ikke minst Norge, som har bestilt flere flygende kalkuner enn noe annet land i forhold til folketallet.

Forrige artikkelDeconstructing the NATO Narrative on Syria
Neste artikkelSeptember 2015 – varmeste som er målt
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).