– Verken sosialdemokratene eller regjeringen har skjønt det

0

– Vi står overfor et kjempedilemma. Det sier instituttlederen, forfatteren og økologen Christian Anton Smedshaug til ABC Nyheter etter framleggelsen av regjeringens forslag til statsbudjett.

– Vi skal bygge verdens mest kompetente og konkurransedyktige samfunn. Spørsmålet er om vi nå får muligheten til det hvis vi ikke holder eiendomssektoren, gjelden og tilgangen på arbeidskraft under kontroll, sier Smedshaug til ABC Nyheter.

Han minner om at husholdningene har 220 prosent gjeld i forhold til disponibel inntekt, at kommunene har doblet sin gjeldsbyrde på fem år og at andelen sysselsatte i Norge ifølge SSB har sunket fra 71,8 prosent i 2008 til 68,1 prosent i juli i år.

Nå advarer Smedshaug om at velferdsstaten kan smuldre opp om Norge ikke legger om til mer avansert produksjon.

– Råvareoppturen og -nedturen har gitt oss opplæring i betydningen av industri. Å satse på at råvarer skal være en varig kilde til velstand, er en alvorlig feilkilde, sier Smedshaug og viser til fallet i oljeprisene.

– Vi har hatt Europas høyeste innvandring fra 2010 til 2013. Det har svekket sysselsettingsandelen. Det er skjult ved hjelp av førtidspensjonering og høyt kommunalt og privat forbruk. Dermed har gjelden økt, mens brutto nasjonalprodukt per person har nær stått stille siden 2008, sier Smedshaug, som til daglig leder AgriAnalyse.

Smedshaug har en advarsel til arbeiderbevegelsen også:

– Arbeiderbevegelsen må ikke glemme markedslovene for arbeidskraft. Et godt samfunn har mangel på arbeidskraft. Overskudd av arbeidskraft presser derimot vilkår og lønninger for alle. Og den viktigste utjevningen i samfunnet skjer gjennom arbeidsmarkedet og lønnsdannelsen der.

Tankesmia Manifest har undersøkt utviklinga av byggenæringa i Oslo, og den gir dramatiske eksempler i praksis på det Smedshaug snakker om:

• I byggebransjen er antall fast ansatte fagarbeidere hos de seks tradisjonelt største entreprenørene i hovedstadsområdet mer enn halvert på åtte år, fra 1100 i 2007 til 500 høsten 2015.
• I samme periode er bruken av innleide fra bemanningsbyråer mangedoblet i norsk byggenæring. De seks største bemanningsbyråene i Osloregionen har nå over seks ganger så mange bygningsarbeidere som de seks tradisjonelt største entreprenørselskapene.
• Fast ansatte fortrenges av arbeidere som kan sendes vekk på en times varsel. Arbeidsstokken som leies inn via bemanningsbransjen består nesten utelukkende av utenlandske statsborgere.
• En kartlegging av 63 byggeplasser i Osloregionen avdekker at andelen innleie i en del virksomheter uten tariffdekning ligger rundt 50 prosent av arbeidsstokken. Mye av denne innleien vil være ulovlig, fordi innleie kun kan skje etter skriftlig avtale med tillitsvalgte.
• Ved de undersøkte byggeplassene var andelen ansatt hos underentreprenør 45 prosent i 2015, mot 21 prosent ved 36 undersøkte byggeplasser i 2011. Dels er dette seriøse firma, dels er det firma som gir sine østeuropeiske ansatte like lav jobbsikkerhet som utleide i bemanningsbyrå.
• Konsekvensene av de dramatiske endringene innen østnorsk byggebransje ser ut til å bli bortfall av retten til fast ansettelse, lavere produktivitet og kvalitet, dårligere lønns- og arbeidsvilkår, langt færre lærlinger og alvorlig svikt i rekrutteringen til byggfagene.

EØS-avtalens frie flyt av arbeidskraft har altså langt på vei rasert det organiserte arbeidslivet i byggebransjen.

På landsmøtet i Fellesforbundet var det sterk opposisjon mot EØS-avtalen og et stort mindretall ønsket å ta en kamp mot den. Sosialdemokratene klarte imidlertid å sikre et knappest mulig flertall, slik at mindretallet trakk sitt forslag for å unngå å tape en kampvotering.

Sosialdemokratene har altså fortsatt ikke lært, eller vil ikke lære. Og på ett punkt må jeg si meg uenig med Smedshaug: Jeg tror både regjeringa og ledelsen i Arbeiderpartiet har skjønt aldeles utmerket at den frie flyten av arbeidskraft undergraver velferdsstaten og fagbevegelsen.

Men saka er ikke slutt med det. Motstanden på grasrota bare øker.

 

Forrige artikkelMH17 – Cui bono?
Neste artikkelDe rikeste 1% eier over halvparten av verdens rikdom
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).