Willoch: – Ap har stjålet Høyres klær

7

«Den delen av venstresiden som i dag kalles sosialdemokrati står sterkt i dag, fordi den på så mange områder har gått over til den moderate høyresidens ideer.»

Det er konklusjonen i tidligere statsminister Kåre Willochs bok: «Strid og samarbeid mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk fra 1814 til i går.»

Det er Dagsavisen som skriver dette, og fortsetter:

Uka etter at Arbeiderpartiet har gjort et brakvalg, forklarer Willoch hva han mener er partiets suksessoppskrift: De har gått bort fra sin sosialistiske ideologi.

– De vinner valg fordi de har gått bort fra mange av sine sosialistiske ideer, og tatt høyresidens nye liberalistiske politikk og satt sitt navn på den. Det er klokt av dem. Gratulerer til dem for det, sier Willoch.

Og det må man jo gi Kåre Willoch rett i. Det er bare de aller mest letturte, naive – og de største bløffmakerne – som kan framstille Arbeiderpartiet som noe annet enn et nyliberalt parti. Arbeiderpartiet er partiet for privatisering, for EU-underdanighet, for våpeneksport og aggressiv støtte til USAs krigspolitikk.

Lagtempo med borgerlige og sosialdemokratiske etapper

Det var Willochs regjeringer som innledet privatiseringa, men de fikk absolutt følge av Arbeiderpartiet. Hvis vi ser på de siste førti åra under ett, har privatisering, konkurranseutsetting, selskapifisering, plan og målstyring med mer vært en lagtempo der de borgerlige partiene og Arbeiderpartiet har vekslet på å dra. Og de har holdt stø kurs i samme retning.

KampanjeStøtt oss

7 KOMMENTARER

  1. Stortingsvalget 1993, Aftenpoftens forside, fritt etter hukommelsen: «Næringslivet vil ha fortsatt stø kurs med Gro». Tydeligere barometer og bjellesau blir vel ikke Aftenpoften.

    Men når ble Ap kuppet så fullstendig? Historikerne strides vel, men vi kan nok se lenger enn 40 år tilbake og finne spor av alt annet enn arbeidervennlige aktørers interesser i Ap’s politikk. Vi må vel i hvert fall minimum tilbake til rett etter 2. verdenskrig. De borgerlige og Bondepartiet hadde et visst imageproblem, og Ap ble det dominerende statsbærende partiet i lang tid. Deres kontakt og lojalitet mot sine Marshall-hjelpere er ingen statshemmelighet, ei heller den utstrakte kommunistjakten. Det fine med å ha den sosialdemokratiske modellen en stund er at mang en samfunns- og infrastrukturmessig nødvendighetsartikkel og potensiell gullgruve kan bygges opp for statens penger/ folkets arbeid gjennom tiår, så kan finanseliten overta den når de synes det ser ut til å være blitt tilstrekkelig butikk, ved å la samme sosialdemokratiske styringsverktøy argumentere for privatisering.

    • Det er riktig at AP under Gerhardsen, og ikke minst Haakon Lie, etter krigen representerte en markant høyredreining vekk fra tradisjonelle sosialistiske prinsipper – ikke minst i utenrikspolitikken. Marshallplanen var på den ene siden nødvendig for å skape et marked for USAs overlegne industriproduksjon etter krigen, men representerte også riktig økonomisk politikk i Europas situasjon, og for tilsvarende situasjoner i dag. Men Ap sto for oppbyggingen av den norske velferdsstaten etter krigen i konstant konflikt med høyresiden. Det store skiftet kom med Gro Harlem Brundtland, Hermansen-utvalget, NOU 1989: 5 «En bedre organisert stat», ( som Morgenbladet har kåret til den viktigste NOU i moderne tid) og da AP-kvinnen Eldrid Nordbø i det AP styrte UD oppfordret Gro til å ansette den daværende høyregutten, Jonas Gahr Støre, som spesialrådgiver og kontaktperson mellom Statsministerens Kontor (SMK) og det fransktalende byråkratiet i Brussel.

      • Ja, og det er påfallende hvordan høyresiden i dag forsøker å tilrane seg en større del av kred’en for velferdsstaten enn de har dekning for. Uansett, det som skjedde da Gro & teknokratene med Hermansen i bresjen la inn det nye giret er selvfølgelig et kjempeviktig punkt i vår moderne historie. Ansettelsen av Støre var en fin symbolsk handling for å tone flagg, og sannelig har ikke gutten kommet til nytte og vel så det.

  2. «Willoch: – Ap har stjålet Høyres klær»

    Jamen, det skjedde jo for minst 20-30 år siden (eller skal vi si 1949, med APs innlemming av Norge i NATO?).

    Velkommen etter, Willoch – ikke helt den raskeste analytikeren, der…

    Det Steigan kaller «Det Norske Kartellpartiet» – ett politikerklasse-«parti» med to blåfargede vinger, lyseblå og mørkeblå – har lange tradisjoner for å snevre inn valgmulighetene våre.

    • «Velkommen etter, Willoch».

      Ja, vi var vel faktisk mange som brukte nøyaktig Willochs ord om fenomenet for over 25 år siden; «Arbeiderpartiet stjal klærne til Høyre mens Høyre tok seg et bad».

      Når Willoch ikke påpekte dette den gangen, kan det ha vært fordi han mente å registrere at Ap foreløpig ikke fylte pin stripe-dressen tilstrekkelig godt til å fortjene den. Det gjør de nå, og Willoch kvitterer med fra tid til annen å komme med bestefaderlige sosialdemokrat-uttalelser som får enkelte naive sjeler til å innbille seg at mannen har blitt radikal.

  3. Det finnes en teori som forsøker å forklare dette: Medianvelgerteoremet.

    … konkurranse i et toparti system leder til at hvert parti beveger seg mot sin motpart ideologisk. Slik konvergens oppstår fordi hvert parti vet at ekstremister på dets egen side av skalaen foretrekker dette fremfor opposisjonspartiet, siden det nødvendigvis ligger nærmere dem enn opposisjonspartiet gjør. Den beste måten å sikre høyere oppslutning på er derfor å bevege seg mot det andre ekstrempunktet på skalaen, slik at flere velgere bringes inn fra utsiden av partiet – det vil si, at partiet legger seg mellom disse velgerne og opposisjonspartiet. Etter hvert som de to partiene nærmer seg hverandre blir de mer moderate og mindre ekstreme i sin politikk i et forsøk på å vinne de avgjørende midt-på-treet velgerne, det vil si de velgerne med standpunkter som plasserer dem
    mellom de to partiene. Dette sentrumet blir mindre og mindre etter hvert som partiene blir nesten identiske i programformuleringer og handlinger.

    http://home.bi.no/a0111218/14Medianvelgerteoremet_rettet.pdf

    Å drive valgkamp er som å selge is på stranden

    Du støtter de norske velferdsordningene, men synes ikke vi bør betale så mye mer i skatt. Du er positiv til et flerkulturelt fellesskap,
    men ser også behovet for en streng innvandringspolitikk. Du er opptatt av en sterkoffentlig skole og et sterkt offentlig helsevesen, men går ikke av veien for private løsninger. Du er positiv til nytt konserthus, men bare hvis det ikke går utover kommunens helse- og omsorgstilbud. Gratulerer! Du er medianvelgeren, og denne uka gjør politikerne seg så valgbare at du ikke lenger ser forskjell.

    http://www.uis.no/getfile.php/Forskning/Bilder/09%20Økonomi/Kampen%20om%20medianvelgeren%205.9.2011.pdf

Legg igjen en kommentar til FE Avbryt svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.