Øst-Europa vil ikke ta i mot flyktninger

0

Flyktningekrisa splitter EU. Mens hundretusener av flyktninger rømmer fra kriger som EU har deltatt eller deltar i, knaker det politiske Europa i sammenføyningene. De østeuropeiske EU-landa vil slett ikke være med på å ta sin del av byrden. Det går fram av en oversikt som Der Spiegel har gjort.

Ungarns statsminister Viktor Orbán kritiserer det han kaller «EUs forfeilede innvandringspolitikk», og sier at flyktningene ikke ønsker seg til Ungarn, men til Tyskland. Derfor mener han at det er Tyskland som må ta ansvaret.

Polen har sagt seg villig til å ta imot 2000 flyktninger over to år. Noe mer vil ikke Polens statsminister Ewa Kopacz høre snakk om. Og Polen ønsker ikke å ta imot «økonomiske migranter» fordi da kan man få «et ukontrollerbart antall innvandrere».

Tsjekkias president Miloš Zeman er også avvisende. «Ingen har invitert flyktningene,» sier han. Han mener at den overveiende delen av flyktningene er økonomiske flyktninger. Også Tsjekkia vil sende flyktningene videre til Tyskland.

Den sosialdemokratiske regjering til Robert Fico i Slovakia har gjort seg bemerket ved å bare ville ta imot «kristne flyktninger». Fico kritiserer EU-ledelsen for at den «ikke tar angsten til folk i Slovakia og resten av Europa på alvor». Han sier at Slovakia ikke har skapt den humanitære katastrofen i Libya, Irak og Syria, «derfor kan vi heller ikke godta at noen tvinger oss til å overta ansvaret for disse menneskene».

President Dalia Grybauskaite i Litauen vegrer seg mot at hennes land skal ta imot flyktninger. «Det er urettferdig og meningsløst,» sier hun. Utenriksminister Linas Linkevicius avviser ikke helt at Litauen kan ta imot noen flere enn de 325 flyktningene landet har sagt ja til, men han avviser kategorisk de tvangskvotene som Angela Merkel og Jean-Claude Juncker har tatt til orde for.

Estlands sosialdemokratiske statssjef Toomas Ilves og den liberale statsministeren Taavi Roivas snakker riktignok om europeisk solidaritet, men Roivas sier at for hans lille land blir det «en altfor stor oppgave» å integrere flyktninger fra Afrika.

Sommeren 2015 ble EU-landa enige om å fordele 40.000 flyktninger seg i mellom. Nå går EU-sjef Jean-Claude Juncker inn for å fordele ytterligere 120.000 flyktninger etter et kvotesystem. Men det er ingenting som tyder på at de østeuropeiske medlemslanda vil godta det.

Stadig flere tar til orde for å «revidere Schengen-avtalen», noe som egentlig er kode for å gjeninnføre grensekontroll. Dette rokker ved hele fundamentet for EU-systemet.

 

Forrige artikkelSverige riskerar att bli förstahandsmål
Neste artikkelVem startade kriget i Syrien? Hade Assad fel?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).