Masseprotester mot militarisering i Japan

0

Etter annen verdenskrig har Japan hatt en lovgivning som forbyr japansk militarisme. Statsminister Shinzo Abe ønsker å jvitte seg med disse lovene og vedta nye krigslover. Dette blir møtt med en omfattende protestbevegelse i Japan. Associated Press skriver:

Mothers holding their children’s hands stood in the sprinkling rain, some carrying anti-war placards, while students chanted slogans to the beat of a drum against Prime Minister Shinzo Abe and his defense policies.

Japan is seeing new faces join the ranks of protesters typically made up of labor union members and graying leftist activists. Tens of thousands filled the streets outside Tokyo’s parliament on Sunday to rally against security legislation expected to pass in September.

«No to war legislation!» «Scrap the bills now!» and «Abe, quit!» they chanted in one of the biggest protests in recent memory. The bills would expand Japan’s military role under a reinterpretation of the country’s war-renouncing constitution.

Er det noe som kan bety starten på en tredje verdenskrig i Asia, så er det en gjenreisning av den japanske imperialismen. Kina, som led enorme tap på grunn av det japanske angrepet og den japanske okkupasjonen på 1930- og 1940-tallet, vil ikke godta dette. Det første som vil skje er et rustningskappløp.

I januar 2015 vedtok Japan et rekordstort militærbudsjett på nesten 5.000 milliarder yen.

Forslaget om en re-militarisering av Japan kommer etter at Fukushima-katastrofen har rystet hele det japanske samfunnet i grunnvollene, og etter at japanske reallønninger har falt hver eneste år siden 1997. Bloomberg skriver:

A record 62 percent of Japanese households described their livelihoods as «hard» last year in a survey on incomes. A sales-tax increase in 2014 helped drive up living costs faster than wage gains.  At the same time, the Bank of Japan’s quantitative easing drove down the currency, boosting the cost of imported energy.

Økonomisk krise og militarisering, har vi hørt det før?

Forrige artikkelDraumen om det firkanta egget – 1
Neste artikkelRettssak mot Nestlé med anklager om slavearbeid
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).