Libya og Nürnberg

0

Av Tor Berg, Sør-Trøndelag

Under Nürnbergprosessene etter 2. verdenskrig ble det knesatt et prinsipp om angrepskrig. Å starte en angrepskrig er den ultimate forbrytelse fordi den i seg har summen av alle andre forbrytelser. Hvor riktig dette prinsippet er ser vi i dag i Libya. Før de norske bombene begynte å falle hadde Libya det beste allmenne helse- og utdannings-systemet i Afrika. Politiet, og spesielt det hemmelige politiet, var på ingen måte snille gutter, og det er jo dokumentert at de torturerte fanger både på oppdrag fra USA og etter eget initiativ. Nå er libyerne kvitt politiet, men helse og utdanning kan de se langt etter. Faktisk helt over Middelhavet til Italia og Europa.

For hvis det finnes en ting som er uendelig mye verre enn en å bo i en politistat så er det å bo i en røverstat. At opprørerne i Bengazi i 2011 var klart dominert av mafia, menneskesmuglere og wahabiislamister var noe som var kjent for alle som ville se lenge før de norske bombene begynte å falle. Med Jens Stoltenberg i front knuste Norge og noen andre NATO-land den libyske staten. Dermed fikk menneskesmuglerne og det som nå har fått navnet den Islamske Staten fritt leide.

Det er nettopp i dette Nürnberg kommer inn, for de forbrytelsene som hver dag nå blir gjort av IS og de kriminelle i Libya ville vært unngått uten Jens Stoltenberg og Vestens angrep. Dette er en av måtene angrepskrig er summen av alle andre forbrytelser. Når Oblt. Ivar Moen i Adressa 16. september påstår at alle de 588 bombene Norge slapp over Libya ble sluppet i henhold til krigens folkerett så hopper han bukk over at det ikke er lov å drepe andre lands soldater bare fordi de er soldater eller et annet lands politi bare fordi de er brutale. Nå er ikke soldatene og politiet Norge drepte der lengre for å forsvare sivilbefolkninga og opprettholde lov og orden. Lovløsheten er er direkte resultat av Norges angrep på Libya. Jens Stoltenberg gjorde seg skyldig i den ultimate forbrytelsen.
Han må stilles til ansvar for det.

Tor Berg
Fylkestingsreprestenant for Rødt i Sør-Trøndelag

Forrige artikkelMerkel-replikk skaper krise i Bulgaria
Neste artikkelSoloppgang
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).