Flyktningekrisa skjerper motsetningene i EU

0

Flyktningekrisa skjerper motsetningene mellom EU-landa nesten time for time. Da flyktningene sørfra ikke lyktes med å komme inn i Ungarn via Serbia valgte mange av dem å ta omveien via Kroatia. Kroatia stilte så togtransport mot den ungarske grensa. Det falt ikke i god jord i Ungarn. Toget med tusen migranter ombord ble stoppet og deres kroatiske politieskorte ble avvæpnet av ungarsk grensepoliti og lokføreren ble arrestert for menneskesmugling. Dette skriver Der Spiegel.

Den private amerikanske etterretningsorganisasjonen Stratfor mener at flyktningekrisa setter hele Schengen-systemet i fare og at land etter land i EU vil komme til å skjerpe grensekontrollene etter som flyktningene endrer fluktruter nordover.

Meanwhile, the rise in immigration has also triggered tension between Italy and France, as well as between France and the United Kingdom. In June, for example, French police temporarily closed the border near the Italian town of Ventimiglia to prevent crossings by asylum seekers. Paris and London have also struggled to come up with a joint response to the rising number of migrants trying to reach Britain through the French port of Calais.

Stratfor har også en gjennomgang av de demografiske endringene i enekelte EU-land og hvordan den påvirker landas vilje til å ta imot immigranter. Tyskland står for eksempel i fare for å få en fallende folkemengde fram mot 2050.

Moreover, every country faces unique demographic challenges; not all are equally willing to accept new immigrants. Low fertility rates and strong economies in countries such as Germany lead to more open immigration policies and the introduction of legislative reforms. But other nations, such as France and Finland, have relatively high fertility rates but stagnating economies and high unemployment, making immigration a politically sensitive issue and delaying reforms.

Det Stratfor ikke analyserer er hvordan EUs frie flyt allerede har endret demografien ganske brutalt i en del av de fattigere EU-landa. De åpne grensene mot land som Tyskland har ført til dramatiske tap av unge, arbeidsføre mennesker fra land som Bulgaria, Romania, Polen og Baltikum. Det fører til at i mange småbyer og landsbyer er det nesten bare gamle mennesker igjen.

Bulgarias befolkning har falt fra 9 millioner til 7,2 siden Muren falt. Prognosene sier at den vil falle til 5,4 mill. i 2060. Romania hadde 23 mill. innbyggere i 1991, nå er tallet 19,9 mill. Pronosen for 2060 er 16,2 mill. I Polen har ikke folketallet falt like mye, men Verdensbanken skriver at den polske befolkninga eldes raskt.

In 1950, the median age was 25.8: half of the Polish population was younger, half older.  Today it is 38.2.  It will be 51 in 2050.  As the population is aging, it has also started to decline: from 38.6 million in 1995, to 38 million in 2010, to an expected 32 million in 2050.

Estland, Latvia og Litauen sliter med en stor emigrasjon, og da særlig av unge, arbeidsføre mennesker.

Den frie flyten av arbeidskraft innad i EU har altså allerede tappet de nye medlemslanda ganske mye for deres viktigste ressurs, nemlig arbeidskraft. Dette til glede for kapitalen i vest som har fått tilgang til arbeidere som godtar lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår. Så skulle man kanskje tro at dette ville gjøre disse landa ivrige etter å motta immigranter. Men det er de ikke. Ingen av de østlige EU-landa godtar obligatoriske kvoter. Det henger sammen med kultur, men også med økonomi. De har ikke råd til å ta kostnadene med integrasjonen.

Og mens det fortsatt snakkes om europeisk enhet, så er det europeisk splittelse som er dagens virkelighet.

Forrige artikkelStoppa Sveriges stöd till al-Qaidas allierade i Syrien
Neste artikkelUtvalgte artikler fra steigan.no
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).