Fel­les­for­bun­det kan komme til å forkaste EØS-avtalen

0

14 av Fellesforbundets avdelinger foreslår for landsmøtet at organisasjonen må jobbe for å få Norge ut av EØS-avtalen. Ti avdelinger argumenterer for å beholde den. Dette skriver ABC Nyheter, som fortsetter:

EØS-avtalen blir kilde til den av de store debattene på landsmøtet til Fellesforbundet som åpner 9. oktober. Hele 24 forslag til vedtak dreier seg om å forkaste eller beholde EØS-avtalen, som har skapt store endringer i norsk arbeidsliv.

Blant avdelingene i forbundet som har sendt inn forslag med uttrykkelig ønske om å beholde eller si opp EØS-avtalen, går flertallet på 14 inn for å jobbe for å få Norge til å si opp avtalen. Ti avdelinger, de aller fleste med et likelydende forslag, mener at det vil skape større problemer enn det løser, å si opp EØS-avtalen.

En av avdelingene, Midt-Gudbrandsdal fagforening, foreslår å utrede alternativer til EØS-avtalen og utsette diskusjonen til det foreligger. Men en slik utredning finnes allerede, finansiert blant annet av Fellesforbundet.

Det går fram av de innkomne forslagene om handelspolitikk til landsmøtet, som ABC Nyheter har gjennomgått.

Fellesforbundet er med sine 148.000 medlemmer LOs største i privat sektor, og har dermed stor innflytelse på hva LO skal mene om EØS-saken.

På bakgrunn av et initiativ fra Fagforbundet, EL & IT Forbundet og Nei til EU ble prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale etablert i februar 2010, med en rekke organisasjoner og forbund som deltakere. Deres rapport finnes her.
Fagbevegelsens motsand mot EØS-avtalen går naturligvis på tvers av hva ledelsen i Arbeiderpartiet ønsker. Dette er da også grunnen til at det har tatt så lang tid å utvikle motstanden, men nå virker det som om den kommer.
Forrige artikkelPutin stjal rampelyset fra Obama i FN – og overtar kommandoen
Neste artikkelBle faren for en verdenskrig plutselig litt mindre?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).