Asylprofittørene

0

Asylmottak er big business. Det er så svært at vi kan snakke om en milliardindustri. De største asylprofittørene i Norge er brødrene Kristian og Roger Adolfsen, som dessuten er storprofittører på barnehager, eldresentre og private sjukehus. Brødrene eier 57% av Norges største kjede av asylmottak, Hero, som i 2014 omsatte for over en halv milliard. Med dagens flyktningestrøm går brødrene store tider i møte. Nå sikter de seg inn på asylmottak i Sverige og på kontinentet. Skattemilliarder skal finne veien til brødrenes raskt voksende portefølje.

adolfsen asylprofitørene
Adolfsen-brødrene er Norges største asylprofittører

Det begynte med barnehager

I barnehageforliket fra 2003 ble Ap, SV, FRP og Sp enige om å sikre full barnehagedekning innen tre år. I følge forliket skulle det innføres en makspris og kommunene skulle være forpliktet til å likebehandle private og offentlige aktører. SV regner dette som en av sine største politiske seire, men det spørs om det ikke også er andre som har grunn til å feire. Barnehagefoliket innledet en av de største privatiseringsbølgene innen omsorgssektoren i Norge. Under de rødgrønne var det  ganske riktig en stor økning i antall barnehageplasser i Norge. Men det har også vært en sterk kommersialisering fra ideelle stiftelser og foreninger til aksjeselskap og konserner. Et av de største selskapene er Norlandia Care Group. Det begynte i Tromsø og Nord-Norge, ble kapitalisert opp via et finansieringsselskap i skatteparadiset Jersey og ble i 2011 solgt til Adolfsen-brødrene og ble en del av AdolfsenGroup, som har en omsetning i 2015 på 7 milliarder og 12.000 ansatte.

Gründerne i selskapet ble søkkrike på offentlige overføringer, men i dag er det Kristian og Roger Adolfsen som er i førersetet.

Gigantkonsern på offentlige midler

Adolfsen-imperiet har vokst seg stort på privatiseringa. Brorparten av deres milliardinntekter kommer fra det offentlige. Det er skattepenger kanalisert over i private pengebinger. Selskapet driver barnehager, barnevernsinstitusjoner, eldreomsorg, sjukehus, arbeidsformidling, ikke minst av leger, eiendom, hoteller, cruisevirksomhet, og ved kjøpet av Hero AS i 2014 altså også asylmottak.

adolfsen group

Aftenposten skriver om de nye asylgigantene, og viser inntektsveksten til Hero.

mottaksbransjen

Storinvestorene toget inn i en voksende bransje i fjor: Mandag denne uken hadde Norge 18.200 mottaksplasser. Mottaksbudsjettet til UDI i år er på drøyt 2,3 milliarder.

Og med dagens flyktningekrise ser brødrene store vekstmuligheter. Aftenposten fortsetter:

Hero er medlem i et europeisk nettverk for organisasjoner som driver mottak. Slik knyttes kontakt med organisasjoner, statlige mottak og myndigheter i en rekke land i Europa.

Sverige-satsingen pågår for fullt. Målet er å etablere mottak i hele Sverige. Ti avdelinger for enslige mindreårige asylsøkere skal opp bare Hero finner gode bygg.

Mandag åpnet et slikt mottak på Gålsjö bruk i Sollefteå kommune. Migrationsverket betaler 1900 svenske kroner pr. døgn pr. barn for opptil 20 plasser ut februar neste år.

Hero-utbredelsen stopper ikke med Sverige.

– Vi har ikke umiddelbare planer, men vi tenker i de baner. Det kommer litt an på systemene i de ulike landene. I Danmark er det i utgangspunktet ikke private aktører, men land som Tyskland, Østerrike og Sveits bruker private organisasjoner. Det hadde vært veldig spennende å etablere seg der. Å bli en europeisk aktør er en ambisjon og et spennende scenario på lengre sikt.

Store profittmuligheter

Sverige har som kjent sagt ja til å ta imot 100.000 flyktninger i 2015. Hvor mye dette kommer til å koste i form av boliger, skoler, barnehager, helsevesen, sosialtilskudd og infrastruktur er det ingen som vet. Det eneste som er opplagt er at det kommer til å sprenge alle eksisterende budsjetter.

Dette skaper et klondyke for flyktningeprofittørene. For som alt annet i det tidligere sosialdemokratiske foregangslandet Sverige, skal dette løses privat. Svensk presse forteller om hva slags profitter det er snakk om. GöteborgTidningen skriver om selskapet Caremore Migration AB (bare smak på navnet!):

Den här enrumslägenheten hyr Mölndals kommun åt ensamkommande flyktingungdomar av företaget Caremore Migration AB. Hyran: 68 850 kronor per månad.

Och det är skattebetalarna som står för notan.

– Jag tycker det är okej att göra en marknadsmässig vinst, säger mångmiljonären och Caremores ägare Rickard Weber, 50.

68.850 kroner i måneden for en ettroms! Husleie på 826.000 i året, og alt sammen betales av skattebetalerne. Selskapet Caremore skriver om sine idealer på sin hjemmeside:

«Vi bryr oss mer! Vi gör det lilla extra. Vi ställer upp. Vi är engagerade. Vi gör alltid vårt bästa. Vi visar respekt och ödmjukhet.»

«Ydmykhet» er ordet, ydmykhet til 41.000 kroner per kvadratmeter per år. I følge svensk foretaksinformasjon driver Rickard Weber tre selskaper i nærliggende bransje, henholdsvis Caremore, Feelmore og Letmore!

Her ligger det kort sagt enorme muligheter for noen kjappe milliarder til Adolfsen-brødrene.

Bruker kongehuset til markedsføring

Aftenposten har en stemningsbeskrivelse fra et møte på et av Heros transittmottak:

18 personer sitter rundt langbordet i Østre messe på Heros transittmottak Hvalsmoen. Kong Harald og dronning Sonja følger med som veggpryd. Statsråd Solveig Horne (Frp) har invitert seg selv til landets nest største mottak. Horne serverer lunsj, kaffe og kake. Vertskapet er landets største asylaktør. Hero ble verdsatt til rundt 200 millioner da investorbrødrene Kristian og Roger Adolfsen i fjor vinter sikret seg 57,5 prosent av selskapet.

Dette er en god beskrivelse av hvordan også Norlandia Group bruker kongehuset i sin markedsføring.

Norlandia sponset kronprinsens «verdighetsdag». Til gjengjeld får de snakke om verdighet på norske skoler, skriver Klassekampen 25.10.2014. Vi ser utviklinga av en fusjon mellom kongehus og kremmerhus – med frivillighets-Norge som cover.

haakon norlandia

Med sin satsing på flyktningemottak får Adolfson-brødrene og deres like behov for en stadig og rikelig strøm av flyktninger. De blir flyktningejunkies. Våpenhvile, fred og gjenoppbygging må for dem stå som det reineste mareritt.

 

Forrige artikkelUkjente personer plukker opp ensomme flykt­ninge­barn i Sverige
Neste artikkelHva er det med ekstremisme som virker så tiltrekkende på unge muslimske menn?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).