EU gir opp planen om tvungne flyktningekvoter

0

EUs innenriksministre var innkalt 14. september 2015 i et forsøk på å løse flyktningekrisa. Møtet ble en fiasko, og man klarte ikke en gang å komme fram til et enstemmig vedtak. Møtet endte i en splittelse kamuflert som et kompromiss.

Frankrike og Tyskland prøvde å få et vedtak om obligatoriske kvoter for fordeling av flyktningene mellom medlemslanda. Men ikke minst de østeuropeiske EU-landa stilte seg kategorisk mot tvungne kvoter.

Dette førte til at man tysk side begynte å true med økonomiske straffetiltak mot de ulydige. Det gikk så langt at Der Spiegel kalte det «en kald krig mellom vest og øst i EU.»

Presidenten i EU-parlamentet, tyskeren Martin Schulz, sier til tidsskriftet at «de mellom- og østeuropeiske medlemslanda forlanger med god grunn at vi tar hensyn til dem når det gjelder trusselen fra Russland, men da må de også være med på solidariske ytelser når andre medlemsland står overfor utfordringer.»

I kulissene ble det truet med å holde tilbake penger fra EUs strukturfond og andre overføringer som de østlige EU-landa nyter godt av. I følge nettsidene til Den europeiske union mottok for eksempel Polen 16,2 milliarder euro fra EU i 2013, og bidro med 3,8 milliarder euro til EUs budsjetter, altså et nettotilskudd på 12,4 milliarder euro.

Men Polen, Tsjekkia, Ungarn og andre land har kategorisk avvist obligatoriske kvoter, og hevder med styrke at eventuelle straffetiltak ville bryte med EUs egne avtaler og regelverk. Slovakias statsminister Robert Fico sier at «dersom det blir vedtatt straffetiltak, vil det bety slutten på Den europeiske union.

Og nå har EU gitt opp å vedta obligatoriske kvoter, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten.

Schengen-avtalen er nå i realiteten suspendert på ubestemt tid.

 

 

Forrige artikkelPentagon brukte 41 millioner dollar for å trene opp 4 Syria-krigere
Neste artikkel”Asylbranschen går mot rekordår”
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).