Det stinker: – Fargerevolusjon i Libanon?

0

En protestbevegelse feier over Libanon. I månedsvis har det vært demonstrasjoner og protester, og de to hovedsakene har handlet om landets elendige søppelbehandling og den kroniske korrupsjonen. Så drivkrafta i bevegelsen er en organisasjon som kaller seg You Stink! – Dere stinker!

Begge de to sakene er høyst legitime. Den libanesiske hovedstaden Beirut formelig drukner i søppel, sier Al Jazeera.

Med de høye sommertemperaturene er de stinkende søppelbergene et helseproblem av dimensjoner. 29. august 2015 gjennomførte You Stink! sin største demonstrasjon til nå. Tusener av ungdommer samlet seg i sentrum av Beirut og ropte Revolusjon! Revolusjon! skriver Huffington Post.

Den libanesiske regjeringa er ikke bare dårlig i stand til å takle søppelhåndteringa. Drikkevannsleveransen og strømforsyninga fungerer også svært dårlig, og det samme gjør også andre grunnleggende offentlige tjenester. Det pågår derfor kampanjer for å privatisere vannet. Og det snakkes om en veritabel generatormafia med forbindelser inn i regjeringa.

Så det er ingen tvil om at det finnes svært gode grunner til å protestere. You Stink! har da også varslet nye, store demonstrasjoner.

Men hvem er så You Stink!? Og da begynner det å bli interessant. Assadd Thebian, som er en av lederne for bevegelsen, har tette bånd til US State department. Han deltar i deres Middle East Partnership Initiative (MEPI), som ble opprettet i 2002 av Colin Powell (han som løy for FN om Iraks «masseutryddelsesvåpen»). Barack Obama har gitt MEPI kraftige påplusninger over det amerikanske statsbudsjettet, slik at organisasjonen framstår som en organisasjon for å lage «fargerevlusjoner».

Tony Cartalucci skriver at Liz Cheney, datter av Dick Cheney, ble utpekt som rådgiver for MEPI fra sin posisjon som viseutenriksminister for Midtøsten-saker. For 2015 har MEPI i oppgave å «øke kapasiteten til organisasjonene i sivilsamfunnet» og har i følge Foreign Affairs fått 150 millioner dollar på sitt budsjett for å gjøre dette. Og naturligvis skal de «fremme kvinners rettigheter». Tidligere utenriksminister Hillary Clinton har jo tatt til orde for en «feministisk utenrikspolitikk», så hvorfor ikke. Det finnes ikke den progressive sak som ikke kan brukes til å bombe og ødelegge land.

MEPI har naturligvis direkte kontakt med National Democratic Institute (NDI), som er eksperter på fargerevolusjoner, og med National Endowment for Democracy (NED), som er en front for CIA som styrer NGOer i mange land, blant annet i Libanon.

Men hva skulle være hensikten med en fargerevolusjon i Libanon? Tja, det kunne jo være nyttig i USAs og Israels kamp for å ta knekken på Hizbollah. Og det er jo dessuten korte veien til Syrias hovedstad Damaskus.

Så det er nok ikke bare søpla i Libanon og den libanesiske regjeringas korrupsjon som stinker.

 

Forrige artikkelKorrupsjon på norsk: – Hillary Clinton fikk norske UD-millioner etter Støre-samtale
Neste artikkelKall det ikke godhet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).