Volden i Malmø

0

I artikkelen Hva skjer i Malmø? tok jeg opp den siste bølgen med bombeeksplosjoner og skyteepisoder i Malmø. Jeg skrev:

Jeg har ikke noe ferdig svar på det spørsmålet jeg stiller i overskriften. Det er sikkert mange årsaker til at voldsbølgen har oppstått og fortsetter å øke i den tidligere så søvnige byen Malmø. Og det må utvilsomt gjøres grundige analyser for å gi noen tilfredsstillende svar. At problemene er knyttet til i det minste noen innvandrermiljøer, er åpenbart. Men hvordan og i hvilke grupper og hvorfor det skjer slik, det trenger bedre svar. Og svar trengs, fordi dette er et alvorlig sosialt problem. Det går på livet løs, bokstavelig talt.

Dette førte til en del merkelige reaksjoner. Noen kommentatorer benektet at det finnes noe stort voldsproblem i Malmø. Thomas Kvilhaug i Radikal portal svarte med å hevde at kriminaliteten i Malmø tvert i mot hadde gått ned, og reagerte med et brunskvettende innlegg som mer hadde preg av personhets enn et forsøk på å forstå hva som skjer. Men dette er virkelige problemer, som ikke minst angår kvinner, barn og arbeiderklasse i Malmø. SVT tar opp her opp hvordan volden i Malmø påvirker barnas situasjon.

Den venstreorienterte nettavisa ETC skriver i artikkelen Malmö i skräck – polisen lyckas inte stoppa våldet:

Polisen har försökt allt. I tur och ordning har man angripit gängkriminella, deras finanser och deras vapen. Trots det sprängdes fyra handgranater förra veckan i Malmö.
– Jag vågar inte tänka på vad som händer om sprängningarna fortsätter, säger Andreas Schönström (S), kommunalråd med ansvar för trygghet och säkerhet.

Den svenske innenriksministeren Anders Ygeman (S) karakteriserer situasjonen i Malmø slik: «situationen vi ser nu i Malmö är helt oacceptabel. Nu måste vi göra allt för att bryta den». Sydsvenskan skriver:

Katrin Stjernfeldt Jammeh (S), kommunstyrelsens ordförande i Malmö, kallade handgranatsprängningen utanför socialkontoret på Hålsjögatan natten till fredagen för ett «hot mot demokratin».

Volden i Malmø er altså utvilsomt et virkelig problem som myndighetene og politikerne innrømmer at de ikke har kontroll over. Jeg har derimot til gode å se noen seriøse forsøk på å analysere årsakene til denne voldsbølgen.

Derimot ser jeg at innvandrerkvinner i Sverige har begynt å ta opp det reaksjonære grepet fundamentalistiske menn har i enkelte svenske bydeler. Zeliha Dagli er sekulær feminist og aktivist. Hun rømte fra fundamentalismen for 30 år siden og bor i drabantbyen Husby utenfor Stockholm. Hun skriver i Aftonbladet:

Järvafältet är vackert och kunde sjuda av liv och olikheternas harmoni genom utomhusteater, jazzkonserter, folkdans och det ligger på bekvämt cykelavstånd från innerstan. Men fundamentalismens skugga vilar allt tyngre över vårt vackra område. Vi kvinnor i Husby försökte bidra genom ”Gränslöst café” på Husby-träffen men fick inte vara kvar.

Vi är många kvinnor som är mycket oroliga över utvecklingen i Husby och hotet mot jämställdheten här. Är inte Husby en del av Sverige, gäller reglerna inte här? Jag orkar inte längre utan vill återigen söka asyl i mitt andra hemland Sverige.

Når man står overfor et reelt problem som rammer de svakeste i samfunnet hardest, og der myndighetene må innrømme at de ikke har kontroll, er det dummeste den såkalte venstresida kan gjøre å benekte at problemene finnes. Det spiller bare ballen rett over til høyreekstreme krefter. Derfor er det gledelig å se at innvandrerkvinner tar opp kampen mot fundamentalismen og de patriarkalske holdningene som den står for.

 

 

Forrige artikkelOSSE-delegasjon beskutt i Ukraina
Neste artikkelI ro og mak fortsetter Saudi Arabia sine forbrytelser i Jemen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).