USA-økonom: – På tide å kaste Tyskland ut av eurosonen!

0

USA-økonomen Patrick Chovanec ser Tysklands voksende handelsoverskudd som hovedårsaken til ulikevekten i eurosonen. Tyskerne lever i en illusjon av velstand, men de bytter ekte arbeid mot gjeldspapirer som antakelig aldri vil bli tilbakebetalt. Den beste løsningen er en ordnet avvikling av Tysklands medlemskap i eurosonen.

Det er Deutsche Wirtschafts Nachrihten (DWN) som skriver dette.

I 2014 noterte Tyskland seg for et handelsoverskudd på 217 milliarder euro og lå dermed på annenplass i verden etter Kina. Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble skryter av dette og bruker det til å snakke ned sine europartnere. Chovanec mener tvert om at dette viser at Tyskland er skadelig for eurosonen. Han skriver om dette i det innflytelsesrike amerikanske magasinet Foreign Policy.

Contrary to popular mythology, however, there’s absolutely no reason why being “competitive” should mean running a trade surplus. As far back as 1817, the economist David Ricardo pointed out that the optimal basis for trade is comparative, not absolute, advantage. In other words, even if a country is better at everything, it should export what it is best at and import what it is less better at. Having an across-the-board advantage does not imply that it makes good economic sense to produce everything yourself, much less to sell more than you want in return. Or, to put it a bit differently, there’s no inherent reason why earning more can’t mean spending more, on consuming both public and private goods, as well as investing in future productive capacity. …

Does it ever make sense to run trade imbalances? Sure it does. In the 19th century, Britain’s Industrial Revolution enabled it to reap vast earnings from expanded output, some of which it invested in the United States. The money lent to a rapidly growing American economy generated higher returns than it would have back home, while creating a market for British-made goods. The potential productivity gains made it a win-win: It made sense for the Americans to borrow and for the British to lend. But the case also highlights something that’s easy to forget: Running a trade surplus means financing someone else’s trade deficit.

Det snakkes om gjeldskrisa i eurosonen, men eurosonen har ikke ekstern gjeld. Gjelda er intern, mellom landene. Og den er i hovedsak et produkt av Tysklands ekstreme handelsoverskudd. Hadde landene hatt hver sin valuta, kunne de ha løst dette gjennom pengepolitikken, les: devaluert. Men under euroregimet kan de ikke det, og dermed har de ingen andre alternativer enn nedskjæringer og reduksjon i etterspørselen.

So what should be done? The best solution — and the least likely to be adopted — is for Germany to leave the euro and let a reintroduced Deutsche mark appreciate.

DWN viser til at en rekke ledende økonomer i USA er av samme oppfatning: Få Tyskland ut av eurosonen.

Den franske økonomen Shahin Vallée var rådgiver for den franske økonomiministeren og for presidenten i Europarådet, Herman van Rompuy. I en artikkel i New York Times slakter han eurosonens avtale med Hellas, og Tysklands opptreden i den forbindelsen. Og konklusjonen hans er at enten må Tyskland gå ut av euroen på en ordnet måte, eller så blir det en kaotisk exit for Frankrike og landa i sør.

Forrige artikkelSamtidig øyenvitnerapport fra Hiroshima og Nagasaki
Neste artikkel– Er det hele over? Michael Roberts om det kinesiske børskrakket
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).