– Tyskland tjente 100 milliarder euro på krisa i Hellas

0

Den tyske regjeringa har stått i spissen for en politikk som har redusert Hellas til en tysk koloni. Angela Merkel og Wolfgang Schäuble har brukt mye nedsettende retorikk mot grekerne for å rettferdiggjøre denne politikken.

Nå viser det seg at Tyskland har tjent over 100 milliarder euro på krisa i Hellas. Det er Halle Institute for Economic Research (IWH) som sier dette i en rapport instituttet publiserte 10.08.2015.

Faced with crisis, investors look for safe investments (flight to safety). During the debt crisis within the Euro area, Germany benefited disproportionally from this effect.

Finansminister Wolfgang Schäuble har avvist en reduksjon av den greske gjelda, til tross for at alle vet, inkludert IMF, at den ikke kan nedbetales. Han har skrytt av det balanserte budsjettet til Tyskland. Men dette balanserte budjsettet ble muliggjort, skriver det tyske instituttet, av at Tyskland har spart over 100 milliarder euro i renter på lånetransaksjonene med Hellas. Dette utgjør mer enn 3% av Tysklands BNP, skriver IHW.

Financial Times kalte Hellasavtalen for “the most intrusive economic supervision program ever mounted in the EU.”  Dette er ikke en økonomisk avtale, det er økonomisk krigføring.

Og nå viser altså tyske forskere at det er Tyskland som har skummet fløten av å tyne grekerne. Samtidig vil tyske politikere gjerne framstå som de som er nøkterne og ansvarlige. Men den organisasjonen som møttes 12. juli 2015 for å dømme Hellas til slaveri var ikke en union av likeverdige.

Som Deutsche Wirtschafts Nachrichten skrev:

EU i sin nåværende form er slutt. … Resepten med å «redde» Hellas med mer nedskjæring er galskap. … Solidariteten i EU er borte. Nå hersker den reine egoismen. … Den neste skueplassen blir flyktningedramaet. … Avviklinga av euroen vil koste utrolige summer. … Vi vil oppleve sosial uro, opprør, vold.

Forrige artikkelFire blikk på Tolfa (våren 2000)
Neste artikkelWindows 10 spionerar på dig
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).