Som kjent har oljediktaturet Saudi Arabia ført en priskrig på olje siden juli 2014. Priskrigen er dels rettet mot Russland som et mottrekk mot Russlands støtte til president Assad i Syria, og dels rettet mot USAs produsenter av skiferolje. Priskrigen har ført til et fall i oljeprisen fra 115$ til under 50$. Dette har ført til konkurser, oppsigelser og kansellering av prosjekter over hele verden. Globalt er mer enn 100.000 ansatte i oljeindustrien sagt opp på ett år, og det blir flere.
USAs skiferoljeindustri blør. Oilprice.com spår en «apokalypse» for denne industrien. Financial Times skriver om en nedgang på 29% i antall rigger. Som jeg har skrevet før, har USAs «skiferrevolusjon» hele tida vært en boble, basert på oppblåste forventninger, storstilt aksjesalg og digre lån til lav rente.
Men priskrigen rammer nå Saudi Arabia sjøl. Riktignok er produksjonsprisen på olje svært lav der, så feltene i seg sjøl går fortsatt med overskudd. Men oljediktaturet er kostbart. Det brukes talløse milliarder på overklassens luksus, på bestikkelser av folket for å unngå opprør, på matimport, på militær opprustning og spektakulære gigantprosjekter. Så statsbudsjettet til Saudi Arabia trenger en oljepris på over 100$ per fat for å gå overskudd.
I følge Financial Times går nå Saudi Arabia ut på lånemarkedet for å skaffe seg obligasjonslån på 27 milliarder dollar. Priskrigen har tappet landets valutareserver for 65 milliarder dollar. Det er fortsatt mye igjen, men låneopptaket er et signal om at ikke alt er helt på stell i Riyadh.