Saudi Arabia må låne penger på grunn av lav oljepris

0

Som kjent har oljediktaturet Saudi Arabia ført en priskrig på olje siden juli 2014. Priskrigen er dels rettet mot Russland som et mottrekk mot Russlands støtte til president Assad i Syria, og dels rettet mot USAs produsenter av skiferolje. Priskrigen har ført til et fall i oljeprisen fra 115$ til under 50$. Dette har ført til konkurser, oppsigelser og kansellering av prosjekter over hele verden. Globalt er mer enn 100.000 ansatte i oljeindustrien sagt opp på ett år, og det blir flere.

USAs skiferoljeindustri blør. Oilprice.com spår en «apokalypse» for denne industrien. Financial Times skriver om en nedgang på 29% i antall rigger. Som jeg har skrevet før, har USAs «skiferrevolusjon» hele tida vært en boble, basert på oppblåste forventninger, storstilt aksjesalg og digre lån til lav rente.

Men priskrigen rammer nå Saudi Arabia sjøl. Riktignok er produksjonsprisen på olje svært lav der, så feltene i seg sjøl går fortsatt med overskudd. Men oljediktaturet er kostbart. Det brukes talløse milliarder på overklassens luksus, på bestikkelser av folket for å unngå opprør, på matimport, på militær opprustning og spektakulære gigantprosjekter. Så statsbudsjettet til Saudi Arabia trenger en oljepris på over 100$ per fat for å gå overskudd.

I følge Financial Times går nå Saudi Arabia ut på lånemarkedet for å skaffe seg obligasjonslån på 27 milliarder dollar. Priskrigen har tappet landets valutareserver for 65 milliarder dollar. Det er fortsatt mye igjen, men låneopptaket er et signal om at ikke alt er helt på stell i Riyadh.

Forrige artikkel– Hellasavtalen har ødelagt det som var igjen av det fransk-tyske samarbeidet
Neste artikkelObama: Hvis Iran-avtalen blir spolert, blir det krig
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).