Kapitalismen i dag: produktiviteten svak og investeringene faller

0

På tross av den massive veksten i bruk av ny teknologi viser det seg at produktiviteten i den kapitalistiske økonomien stagnerer. Produktiviteten er en av hovedkomponentene i økonomi, og historisk har det vært kapitalismens styrke at den har klart å oppnå en sterk vekst i produksjon per arbeidstime. På 1990-tallet var gjennomsnittlig vekst i produktiviteten i USA ca. 2,8%, og flere år på rad lå den over 3%. (Når produktiviteten øker med 3% i året, dobles den hvert 24. år.)

Men på 2000-tallet har veksten gått markant ned. Gjennomsnittlig har den ligget på 2,1% i året i USA, og i 2014 er den helt nede på 0,7%, skriver Michael Roberts. (En vekst på 2% gir dobling hvert 36. år og 1% dobling hvert 72. år.)

Labour productivity in the mature capitalist economies grew by only 0.6% in 2014, slightly down from 2013 when it was 0.8%.  Productivity growth in the US declined from 1.2% in 2013 to 0.7% quoted above in 2014, whereas Japan’s fell even more from a feeble 1% to negative territory of -0.6%.  The Euro area saw a very small improvement in productivity —from 0.2% in 2013 to 0.3% in 2014.

(Med en «vekst» på 0,6% tar det 120 år å doble produktiviteten. Ikke akkurat imponerende.)

Og hvordan reagerer kapitalen på at produktiviteten stagnerer på denne måten?

Thus capitalists have squeezed the share of new value going to labour and raised the profit share to compensate.  But above all, they have cut back on the rate of capital accumulation in the ‘real economy’, increasingly trying to find extra profit in financial and property speculation.

Jo, kapitalen reagerer akkurat slik man kan forvente, med å redusere arbeiderklassens andel av den nye verdien som skapes, slik at profitten kan øke, og ved å kutte ut investeringene i «den virkelige økonomien». Veksten i kapitalbeholdninga er et godt mål på dette. I 1981 var den 5%. Så seint som i 2000 var den 3% og i 2013 lå den nede mot 0,5%, altså praktisk talt nullvekst.

Roberts skriver at britiske selskaper foretrekker å bruke lavtlønt, kortvarig og ukvalifisert arbeidskraft framfor å investere i ny teknologi for å øke produktivteten. Kapitalen konsentrerer seg om å tyne ekstra profitt ut av arbeiderne framfor å utvikle produksjonen og høyne kompetansen til arbeidskrafta.

Aller mest oppsiktsvekkende er det at dette fallet i produktivitetsveksten skjer samtidig med en teknologisk revolusjon som savner sidestykke. 34 år med datarevolusjon har ikke lykkes i å opprettholde veksten i USAs produktivitet.

Den amerikanske Federal Reserve har pumpet enorme mengder nye digitale penger inn i økonomien i form av kvantitative lettelser. Men praktisk talt alt har gått til spekulasjon på børsen. i mars 2009 var Dow Jones indeksen på 6626. 11. august 2015 var den på 17.404, altså svært nær tre ganger så høy. Og via børsen går pengene til sjefen for de store selskapene, de 0,01%, som har økt sine formuer på en måte som savner sidestykke i moderne tid.

 

Forrige artikkel– Det måste bli ett slut på rädslan att blandas ihop med SD
Neste artikkel– NATO og Russland trener på virkelig krig
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).