Hvorfor må vi ut av EØS?

0
Boye Ullmann

Arbeiderpartiets Jonas Bals har i flere innlegg i Klassekampen utfordret EØS-motstandere om arbeidsinnvandring. Han framstiller det som om vi vil stenge grensene. Både Bals og Jonas Gahr Støre mener at sosial dumping eller arbeidskriminalitet ikke har noe med EØS å gjøre. I tillegg påstår de at fagbevegelsen ikke blir påvirket negativt av EØS. For meg er det imidlertid helt klart at EØS-avtalen fører til at organisasjonsgraden synker drastisk, og til økt arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Løsningen er ikke å stenge grensene, men å melde oss ut av EØS.


 

Boye Ullmann er faglig leder i Nei til EU og medlem av Rødts faglige utvalg. Han arbeider som organisasjonsarbeider i Fellesforbundet.


ut av eøs

I juni uttalte Kripossjef Eivin Borge dette til Dagbladet: «Vi må gjøre noe nå. Politikere, politi og samfunn må slå tilbake de organiserte kriminelle miljøene. Vi ser at de kriminelle nettverkene opererer på samme måten som de tradisjonelle mafiaene i andre europeiske land. Vi må ikke være så naive at vi tror at situasjonen i Europa ikke påvirker Norge.»

I 2000 gikk Ap sammen med Frp og Høyre om å liberalisere «vikar»-bransjen, noe som var et brudd med forbudet mot utleie fra 1947. Samtidig med østutvidelsen i 2004, har arbeidsmarkedet blitt dramatisk endret i Vest-Europa, inkludert Norge. Bemanningsbransjen har eksplodert i viktige bransjer. Den frie flyt av tjenester og arbeidskraft gjennom EØS og EUs vikarbyrådirektiv, forbyr nødvendige reguleringer av bemanningsbransjen. Alle bemanningsforetak har i sine kontrakter «fast ansettelse uten betaling mellom oppdrag», noe som betyr et løsarbeiderregime som undergraver et arbeidsliv med faste ansettelser. I Oslo og Akershus var de seks største bemanningsforetakene mer enn dobbelt så store som de seks største entreprenørene allerede i 2011. Dette har forverret seg. Store bemanningsaktører som Workshop (kjøpt opp av Manpower) har cirka 700 «ansatte», Rett Bemanning har nesten 1000, Adecco har 1500–2000, CBA Fagformidling 900.

Bemanningsbransjens utbredelse står altså i sterk kontrast til det som skjer med ordinære entreprenører som Peab Oslo. Forløperen Fagbygg hadde 5–600 ansatte. Peab Oslo hadde for få år siden 140 bygningsarbeidere. De har stanset inntak av lærlinger og er i ferd med si opp alle bygningsarbeidere, og det i et hett marked. Nå er forretningsideen å sette ut arbeid til billige aktører. Det er ikke rart at fagforeningene mister medlemmer.

EØS-avtalen sørger for at bemanningsbransjen får de nødvendige rammebetingelser for å fortrenge ordinære bedrifter med faste ansettelser og lærlingordninger. Bemanningsbransjens forretningsidé er å betale langt under vanlig lønn, ingen overtidsbetaling, lavere feriepenger og helligdagsgodtgjøring med videre. Ingen lønn mellom oppdrag eller i oppsigelsestid er en stor konkurransefordel for «vikar»byråene, der ordinære bedrifter må betale for permittering og oppsigelsestid. Det beste for norsk arbeidsliv er å innføre reguleringer i arbeidsmarkedet slik vi hadde fram til 2000. Reguleringer for å sikre faste ansettelser og lærlingordninger er forbudt i EU/EØS.

Fram til 1975 hadde vi fri innvandring, men det fordret arbeidstillatelse, noe som var en viktig regulering. Den gang stilte arbeidere fra Asia og Europa likt. Pakistanere og vietnamesere begynte i våre bedrifter. På min arbeidsplass hadde vi en rekke nasjonaliteter. Rasisme var et hett tema, men alle ble medlemmer og fikk tarifflønn. Det var LO og Ap som krevde innvandringsstopp i redsel for å miste kontrollen i arbeidslivet i 1975, selv med full sysselsetting.

Jeg ser nye bemanningsselskaper hver uke når jeg går på byggeplasser. Her brytes lover og noen leiefirmaer slår seg konkurs for så å starte igjen samme dag uten noen form for konkurskarantene. I stedet blir manglende lønn betalt til ansatte av NAVs lønnsgarantifond, det vil si av våre skattepenger. I bemanningsbransjen ser vi glidende overganger fra sosial dumping til den reine arbeidskriminaliteten som Kripossjef Borge beskriver. Falske pass og ID-kort florerer. Slik er det i mange EU-land. Ikke rart siden cirka to millioner ukrainere har dratt omkring i EU-land. Norge er et attraktivt land for arbeidstakere, men aller mest for kyniske arbeidsgivere.

Det organiserte arbeidsliv står i fare. Begge byggforeningene i Oslo har mistet 27–29 prosent av medlemmene siden 2008. Tariffavtaler med organiserte arbeidere er nesten umulig i useriøse firmaer, for da mister arbeidere oppdrag. Samtidig som store entreprenører som Peab,AF og NCC bygger ned, vokser byggefirmaer som for eksempel AK Byggservice og DRV som har cirka 140 ansatte fra Øst-Europa. De har lav lønn, ingen overtidsbetaling og ingen lærlinger. Det er uhyre vanskelig å verve medlemmer i slike firmaer. Det er mafiatilstander i mange virksomheter. Organisasjonsgraden blant håndverkere i Oslo og Akershus i 2004 var cirka 31 prosent. For tre år siden hadde den sunket ned mot 20 prosent. Nå stuper dette videre ned mot 10 prosent. Dette er dramatisk! Organisasjonsgraden blant polske og baltiske arbeidere er trolig ned mot 2–3 prosent på tross av at vi har prioritert rekruttering høyt siden 2005.

EØS-tilhengere i Fellesforbundet ønsker at arbeidere fra Øst-Europa skal oppholde seg fritt i Norge og søke arbeid på lik linje med nordmenn. Dette kunne gått bra i Kardemommeby, men ikke i et åpent indre marked i EU/EØS med varierende arbeidsløshet og store lønnsdifferanser. Fri bevegelse av arbeidskraft i hele EU/EØS kombinert med fri bevegelse av tjenester, kapital og den frie etableringsrett betyr beinhard lønnskonkurranse, slik NHO og Business Europe ønsker. Det er kriminelle nettverk som oppstår. Det er umulig for fagbevegelsen å få inngrep i slike firmaer for verving og bygging av fagforeninger med tillitsvalgte. Malerbransjen er allerede totalt infisert og ødelagt av mafia. Murer/flisfirmaer har lignende strukturer. Det samme sprer seg i andre bygg- og anleggsfag, slik Kripossjefen beskriver.

Jonas Bals påstår altså at vi vil stenge grensene. Det vil vi ikke, med ett unntak. Kabotasjekjøring var forbudt i Norge, men EØS har åpnet for fri flyt av transport. Dette fører til store problemer. Derfor vedtok et enstemmig landsmøte i Norsk Transportarbeiderforbund Nei til EØS. Grensekontroll er praktisk der lastebiler kan undersøkes før innreise. Her kan førerkort, teknisk utrusting og ikke minst lønns og arbeidsvilkår sjekkes. Men det står EØS og Schengen-avtalen i veien for.

Jeg er for at alle arbeidere fra alle land stiller likt, uavhengig av EØS/Schengen. Kurderen og mangeårig medlem i Fellesforbundet, Kamerun Kaplan, ble kastet ut av Norge da de rødgrønne styrte på tross av sykdom og alvorlig sykt barn etter 8 år. Arbeidsgiveren og avdeling 25 av Fellesforbundet i Stavanger hadde stort engasjement i saken. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg dømte Norge og Kaplan kunne komme tilbake til Norge etter 4 år. Det er absurd å ha fri flyt av arbeidskraft innen EU/EØS samtidig som arbeidere og barn, ofte med en annen hudfarge, blir kastet ut etter mange år i Norge. Det er forskjellsbehandling. Vi må ha rettferdige reguleringer, som arbeidstillatelse. Dersom en arbeidstaker mister jobben, må vedkommende ha 3–6 måneders oppholdstillatelse for å kunne finne seg ny jobb. Det er krav om oppholdstillatelse i dag også, men i praksis er det ingen håndheving, slik at østeuropeere oppholder seg fritt i Norge mens folk fra andre verdensdeler blir kasta ut. Kontrasten er stor mellom den frie flyten i EØS og de tusener som dør i Middelhavet utenfor EU og Schengen.

Arbeidsvandringen i Europa eksploderte etter 2004. Allerede i 2005 var det innvilget 700.000 visumsøknader i Tyskland. Cirka 25 prosent av befolkningen, i hovedsak menn med fagbakgrunn, har dratt fra Latvia og Litauen mens ungdommen ikke får opplæring. Cirka tre millioner rumenere jobber i EU-land mens kona og i verste fall barna er igjen i Romania. Spania hadde omtrent 800.000 rumenere i 2010. OL-anleggene i London ble antakelig bygget av 40 prosent rumenere.

At fagfolk i Øst-Europa drar betyr at ungdomsledigheten øker og opplæringen i hjemlandene blir forsømt. Tyskland hadde en sterk fagbevegelse på 80-tallet, mens den nå er sterkt redusert. Nå utkonkurrer ukrainerne polakker i Øst-Tyskland. I Berlin hadde fagforeninga IG Bau 90.000 medlemmer på 90-tallet. Nå er det 10.000 igjen, i hovedsak bestående av kontorfunksjonærer.

De siste ti årene har 220.000 arbeidsinnvandrere i Norge lagt grunnlaget for lønnskonkurranse og eksplosiv vekst i bemanningsbransjen. Hovedproblemet med den frie flyten i EØS er at organisasjonsgraden synker dramatisk. Vi har et visst handlingsrom innenfor EØS. Jeg kan nevne tiltak som allmenngjøring av tariffavtaler, lærlingeklausul ved offentlig oppdrag, solidaransvar, med videre.

Problemet er at den markedsliberale EØS-avtalen er i ferd med å tvinge også norsk fagbevegelse, med stadig lavere organisasjonsgrad, i kne. Bals og Støre påstår at utfordringene med sosial dumping og den enorme arbeidsinnvandringa i hele EU/EØS og Norge kan løses innenfor EØS. Hvordan tenker de at det skal skje?

 

Denne artikkelen sto først på trykk i Klassekampen

Forrige artikkelUnntakstilstand i Makedonia på grunn av flyktningekrisa
Neste artikkelStordalen, Buchardt og gavebløffen