EUs migrasjonspolitikk bryter sammen – et stygt syn

0
Immigranter på stranda i den italienske byen Ventimiglia håper på å få komme til Frankrike.

Fredsprisvinner EU skulle skape forbrødring og hindre krig gjennom å bygge ned landegrensene. EUs egne festtaler overgås bare av Thorbjørn Jaglands begrunnelse for fredsprisen. Men da eurosonen knuste det greske demokratiet og reduserte landet til en tysk koloni, viste EU sin sanne karakter. Det var også lettere å snakke om «fri flyt» så lenge økonomien vokste og sysselsettinga var høy. Men når hundretusener av flyktninger rømmer fra de krigene EU deltar i og håper på et bedre liv i Europa, men ender i nedverdigende midlertidige leire, rakner både EU-solidariteten og festtalene. Det er ikke noe vakkert syn.

Immigranter på stranda i den italienske byen Ventimiglia håper på å få komme til Frankrike.
Immigranter på stranda i den italienske byen Ventimiglia håper på å få komme til Frankrike.

De fire frihetene

På åttitallet sto det europeiske samarbeidet i stampe. Europa tapte i konkurransen med USA og Japan. Dette bekymret de store industrikapitalistene og på initiativ fra toppsjefen i Volvo, Pehr G. Gyllenhammar, møtes 17 av de mektigste industrilederne i Paris i 1983, og ble enige om å opprette det som skulle bli kjent som European Round Table of Industrialists (ERT). Dette ble den mektigste lobbyorganisasjonen i EU, og på mange måter var det deres krav, rapporter og utredninger som resulterte i det EU vi ser i dag.

Industrikapitalen ønsket seg ett europeisk marked for kapital, varer, tjenester og arbeid, fortrinnsvis uten nasjonale reguleringer av noe slag. De spilte vegg med Jacques Delors, som var president for EU-kommisjonen i tre perioder mellom 1985 og 1994. De mektige herrer i ERT ville ha lavere arbeidskostnader per enhet i industrien og de ville senke de indirekte kostnadene, altså sosiale kostnader. Dette ville de oppnå ved å fjerne nasjonalt regelverk og opprette felles regler og fri flyt over hele Europa. Mens Delors satt som EU-president kom ERT med innspill til det som skulle bli Maastricht-avtalen og den monetære unionen og dermed også innføring av euroen. 

Tidligere generalsekretær i ERT, Keith Richardson, sier at «den politiske agendaen i EU har til en stor grad vært dominert av ERT … og i mange tilfeller har ERT satt dagsorden for og bestemt innholdet i forlag til vedtak i EU.»

Det sies at Gyllenhammar ble sur da han ikke ble invitert til fredsprisutdelinga til EU, fordi han mente at han har vært en av EUs fremste arkitekter. De fire frihetene har ikke blitt kjempet fram nedenfra av folkene i Europa, men blitt presset fram overfra etter sterkt press fra de rikeste og mektigste kapitalistene i Europa. De ville ha billig arbeidskraft og høyere profitt. Det var deres edle motiv. EU ønsket også å konkurrere med USA om å trekke til seg kvalifisert arbeidskaft fra hele verden, og lagde derfor regler for å stimulere hjerneflukt fra de tidligere koloniene. I 2009 vedtok Det europeiske råd forenkling av regelverket for å trekke til seg høykompetent arbeidskraft fra tredjeland, såkalt Blue Card. Resultatet er ødeleggende for fattige land.

Fra 1989 til 2009 opplevde Zambia at to tredeler av deres leger forsvant til Europa. Benin mistet halvparten av sine leger til Frankrike. En tredel av alle leger i Storbritannia har fått sin utdanning i andre og stort sett fattigere land. Det er anslått at Ghana bare i året 2004 tapte 35 millioner pund av det landet hadde investert i utdanning ved hjerneflukt til Storbritannia, mens Storbritannia tilsvarende sparte 65 millioner pund i opplæringskostnader ved å rekruttere ghanesisk helsepersonell.

Det samme har skjedd med Øst-Europa. Ivan Krastev skriver i The Guardian at Bulgaria tappes for sine mest talenfulle folk. «Emigrasjonen ødelegger Bulgaria. Vi trenger våre smarteste folk til å forandre landet – i stedet forsvinner de.»

Frit flyt av arbeidskraft blir solgt inn som humanisme og toleranse. Det grunnleggende motivet har vært profitt. Billig arbeidskraft fra øst til vest og fra sør til nord for å redusere lønnskostnadene i høykostland og dermed øke profitten. Og hjerneflukt fra fattige til rike land for at europeisk industri skal kunne tappe fattige land for talent og smarte hjerner.

Men sjøl ridderne av Gyllenhammars runde bord skjønte at massemigrasjon kunne komme til å skape sosiale problemer, slik de skriver i i en bisetning i sitt charter fra 1993, Beating the Crisis.

Så kom massearbeidsløsheten og krigene

For herretenkerne i ERT og EU-kommisjonen gikk alt på skinner i retning av det lysende Soria Moria der framme, et totalt integrert EU, uten nasjonale grenser eller nasjonale regelverk. Nye medlemsland fikk rundhåndede subsidier og deres eliter fikk fine og godt betalte EU-jobber. Og massevis av folk fikk jobber, som riktignok var dårligere betalt enn vanlig i vertslandet, men til dels skyhøyt over normen i hjemlandet. Alt var med andre ord fryd og gammen. Men så kom krisa og med den massearbeidsløsheten. Og så deltok EU i kriger som skapte en masseflukt som unionen aldri hadde vært forberedt på.

Juli 2015 var arbeidsløsheten i EU på 23,3 millioner i følge Eurostat. Siden finanskrisa i 2008 har den bitt seg fast på det nivået. Og det er så sin sak å dele ei kake som vokser, noe ganske annet er det å dele ei kake som krymper.

I 2011 gikk Frankrikes Nicolas Sarkozy og Norges Jens Stoltenberg i spissen for den forbryterske bombekrigen der NATOs flyvåpen i allianse med jihadister ødela Libya, og la landet åpent for rivaliserende klaner og bander. Samme år startet USA i allianse med oljediktaturene og med NATO på slep krigen mot Syria. Dette skjedde også i allianse med jihadister av forskjellige typer.

Resultatet er en flyktningekatastrofe Europa knapt har sett maken til. Ikke glem dette: Flyktningekatastrofen er ikke en naturkatastrofe. Den er menneskeskapt, skapt av de menneskene som sitter ved makta i USA, Europa og oljediktaturene. Hadde ikke de bombet, plyndret og ødelagt land etter land, så ville det ikke ha vært et flyktningeproblem i et slikt enormt omfang.

migranter

EU takler ikke katastrofen

I Calais brukte det franske opprørspolitiet 2. august 2015 et kjemisk sprøytemiddel mot flyktningene som prøvde å komme inn i tunnellen til Storbritannia. Flyktningene svarte med å rope «Vi er ikke dyr!»

Ungarn bygger et 175 kilometer langt piggtrådgjerde på grensa til Serbia i et forsøk på å holde flyktningene ute. Ironisk nok var det nettopp i Ungarn at jernteppet ble revet revet første gang da ungarere klippet hull i piggtrådgjerdet som markerte grensa til Østerrike. Det skjedde 27. juni 1989. 26 år etterpå bygger altså Ungarn et nytt piggtrådgjerde. Fram til utgangen av juli 2015 hadde 80.000 mennesker blitt stoppet på grensa til Ungarn. Ungarn har suspendert sin tilslutning til Dublin-traktaten på ubestemt tid, fordi myndighetene frykter at andre europeiske land kan sende flyktningene tilbake til Ungarn hvis de først blir registrert der.

Den greske statsministeren Alexis Tsipras fra Syriza holdt pressekonferanse 7.8.2015 på grunn av den alvorlige flyktningekrisa i Hellas. I følge ekathimerini.com sa Tsipras blant annet:

EU blir satt på prøve når det gjelder Hellas. Unionen har fungert negativt på det økonomisek området, etter min mening. Men jeg håper EU vil reagere positivt på den humanitære fronten.

Syriske flyktninger på Lesbos. Kilde BBC
Syriske flyktninger på Lesbos. Kilde BBC

Flyktningestrømmen til Hellas sprenger alle prognoser og overgår alt landet har opplevd tidligere. Bare i juli 2015 kom det 50.000 migranter til EU via Hellas, sammenliknet med 41.700 i hele 2014, i følge EUs grenseorgang Frontex. UNHCR sier at tallet hittil i i 2015 er 124.000, eller 750% økning fra 2014.

Vincent Cochetel,  som er UNHCRs direktør for Europa sier at den graden av lidelse som man ser blant flykningene på de greske øyene er fullstendig utålelig. «Jeg har aldri sett noe liknende. Dette er Den euroepiske union, og det er skammelig.»

Italia klarer heller ikke å takle flyktningekatastrofen. Hittil i 2015 har minst 2000 flyktninger druknet i Middelhavet i et forsøk på å nå Italia. I løpet av de første fem månedene av 2015 kom 50.000 flyktninger til Italia via sjøen. Den italienske marinen redder svært mange, og myndighetene prøver å ta imot flyktningene så godt de kan. Men mottakssentrene og lokale hoteller i Sør-Italia er overfylte, så forholdene blir uverdige uansett. Italienske myndigheter opplever seg forrådt av resten av Europa. Det europeiske samholdet fra traktatene og festtalene ser de ikke mye til. I en flengende kritikk av resten av EU sa Matteo Renzi «Hvis dette er Europa, kan dere ha det for dere sjøl.»

Fullstendig i strid med Schengen-avtalen har franske myndigheter stengt grensa for flyktninger fra Italia. Det gjør at det har oppstått spontane flyktningeleire på stranda i Ventimiglia med de sanitære og helsemessige konsekvensene det har for immigrantene.

Resten av EU vil ikke ta ansvaret. EU har vedtatt et kvotesystem for å fordele 20.000 flyktninger på medlemslanda. Dette er bokstavelig talt bare en dråpe i havet, men selv det vegrer flere EU-land seg fra å være med på. Spania avviser planen fullstendig. Polen vil bare ta imot kristne flyktninger. Tsjekkia tar avstand fra kvotesystemet. Det samme gjør Slovakia. Landet godkjente bare 14 asylsøknader i 2014. Litauen mener kvotesystemet er illegalt. Estland vil ikke under noen omstendigheter godta kvotesystemet. Det vil heller ikke Latvia.

Og Storbritannia, som er målet for mange av migrantene, skal slå ned på ulovlig immigrasjon, i følge David Cameron.

Stilt overfor en flyktningekatastrofe som EU sjøl har bidratt til å skape, kommer unionen fullstendig til kort. Det er ingen europeisk solidaritet mer, nå er det hvert land for seg. Avtaler som hører til fundamentet i EU, rives opp mens vi ser på. Og ingen gjør noe med årsakene til katastrofen. Tvert om: Med Tyrkias bombing av Syria og USAs opptrapping er det klart for nye hundretusener av fortvilte flyktninger. EU vil ikke bestå denne prøven, og det er ennå ikke klart hvor stygt dette kan komme til å bli – men svært stygt blir det.

 

Les også: Tallet er ikke 10.000, det er 16 millioner!

 

——————

 

Hvis du liker denne bloggen og ønsker å hjelpe til med å spre den til flere, så går det an å gi en stor eller liten gave via PayPal.

 

 

 

Forrige artikkelNella foresta di Nesodden / I skauen
Neste artikkelStorbritannias skitne hemmelighet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).